dc.contributor.author | Author::Bjørk, Hanne Marit | en_GB |
dc.contributor.author | Author::Iversen, Sigurd | en_GB |
dc.contributor.author | Author::Skøelv, Åge | en_GB |
dc.contributor.author | Author::Sendstad Ole Jakob | en_GB |
dc.date.accessioned | 2018-11-20T14:43:11Z | |
dc.date.available | 2018-11-20T14:43:11Z | |
dc.date.issued | 2018-10-16 | |
dc.identifier | 5149 | |
dc.identifier.isbn | 978-82-464-3113-0 | en_GB |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/20.500.12242/2345 | |
dc.description.abstract | Norsk forsvarsindustri har opplevd en betydelig utvikling i etterkrigstiden, noe som har gitt Norge
en posisjon som nisjebasert leverandør av svært konkurransedyktige høyteknologiske produkter
til et proteksjonistisk internasjonalt marked. Mye av bakgrunnen ligger i det tette samarbeidet
mellom brukermiljøene i Forsvaret, Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og industrien om utvikling
av avansert teknologi og forsvarsmateriell tilpasset norske behov. Dette samarbeidet omtales
som trekantsamarbeidet, og innovasjonsmodellen for Forsvaret har blitt kjent som
Trekantmodellen.
Meld. St. 9 (2015–2016) understreker hvordan vår sikkerhet innenfor flere områder er helt
avhengig av nasjonal forsvarsindustri og teknologisk kompetanse. Trekantsamarbeidet
fremheves her som noe regjeringen satser videre på. Siste langtidsplan for forsvarssektoren har
samtidig en klar ambisjon om effektivisering av materiellanskaffelser, blant annet gjennom mer
kjøp av såkalt hyllevare.
Ulike anskaffelsesstrategier har ulike fordeler og ulemper. Fordelene ved hyllevarekjøp er
primært knyttet til at man oppnår reduserte kostnader basert på fri konkurranse i et
internasjonalt marked, i tillegg til at man får kjent og moden teknologi. Ved å velge internasjonalt
materiellsamarbeid legger man til rette for risiko- og kostnadsdeling i tillegg til å styrke allianser.
Nasjonal utvikling og anskaffelse har også sine fortrinn og brukes når det er behov for å ha
kontroll på kompetanse, teknologi og industri av hensyn til nasjonal sikkerhet. Med nasjonal
sikkerhet menes her selvstendig forsvarsevne og politisk handlefrihet i innledende faser av en
konflikt, og dessuten evne til å hevde egen suverenitet, utøve myndighet og håndtere kriser i
fredstid.
Når ambisjonene i stortingsdokumentene skal forenes og anskaffelsesstrategier velges, bør
erfaringene med tidligere nasjonale materiellutviklingsprosjekter være et viktig grunnlag. Denne
rapporten oppsummerer erfaringene innenfor rammen av Trekantmodellen og peker på viktige
suksesskriterier, fordeler og langsiktige effekter av nasjonal utvikling og anskaffelse.
Samtidig peker vi på behovet for å videreutvikle Trekantmodellen i lys av pågående
utviklingstrekk slik at den kan være effektiv og relevant for Forsvaret også i fremtiden. Vi
diskuterer mulighetene som følger av den raske teknologiutviklingen sivilt, og hvordan vi i større
grad kan ta i bruk kommersielt tilgjengelig teknologi.
Avslutningsvis peker vi på behovet for nye verktøy og prosesser, for å lykkes med hurtig
utvikling og implementering av materiell innenfor rammen av trekantsamarbeidet. Vi diskuterer
forbedringsområder i praktiseringen av konseptet for materiellanskaffelser og foreslår
utviklingstiltak for de ulike aktørene i modellen. Målet er å legge til rette for å utvikle
innovasjonsmodellen videre til en Trekantmodell versjon 2.0 som er tilpasset Forsvarets
fremtidige behov. I tillegg foreslår vi forbedringer og tiltak som kan effektivisere og styrke
samarbeidet mellom Forsvaret og industrien. | en_GB |
dc.description.abstract | The Norwegian defence industry has experienced a significant development in the post WWIIera,
propelling Norway into a position as manufacturer of highly competitive and technologically
advanced niche products, able to compete in a protectionist international market. This success
can largely be traced back to the very close cooperation between the Armed Forces, The
Norwegian Defence Research Establishment and the national defence industry in the
development of advanced technology and defence equipment tailor-made for Norwegian needs.
This cooperation is commonly referred to as the tri-axial cooperation, and the innovation model
for the Armed Forces is known as the Triaxial Model.
Meld. St. 9 (2015-2016) – “National Defence-Industrial Strategy” outlines how national security
in several areas is depending on the national defence industry and technological expertise. In
moving forward, the Government highlights the importance of the tri-axial cooperation.
Simultaneously, in the Long Term Plan for the Armed Forces (St. Prop. 151S (2015-2016)), the
Government seeks to improve the defence acquisition process, specifically pointing towards
increased acquisition of readily available products.
Different acquisition strategies have their pros and cons. By acquiring readily available products,
costs will normally be reduced through the open competition in the international market, and you
will get proven technology. Choosing an international defence material cooperation on the other
hand, will help share risk and costs, and will strengthen alliances. A pure national development
and acquisition strategy will ensure national control of expertise, technology and industry to
support national security needs. In this context, national security needs entails an independent
defence capability, political freedom of action in the opening stages of a conflict, and the ability
to enforce sovereignty, exercise jurisdiction and handle crises in peacetime.
In combining the ambitions of the aforementioned political documents, we should draw on
experiences from previous national development projects when choosing acquisition strategies.
This report summarizes the experiences made from the tri-axial cooperation and highlights
criteria for success, benefits and long-term effects from national development and acquisition.
Pointing to technological, international and national trends, the report also addresses the need
to further develop the Tri-Axial Model to ensure relevance and effectiveness. Acknowledging the
accelerating speed of technological development in the civilian sector, a key lesson in the report
is the need for the Armed Forces to improve their ability to make use of these technologies.
We need new tools and processes to ensure success in rapid development and implementation
of new material within the tri-axial cooperation. The report discusses the potential for a more
dynamic and effective stewardship of the defence acquisition concept. Areas of improvement
and concrete measures are listed for all the actors in the cooperation. The aim is to lay the
foundation for an improved Tri-Axial Model 2.0, tailored to meet the future needs of the Armed
Forces while improving and strengthening the cooperation between the Armed Forces and the
defence industry. | en_GB |
dc.language.iso | nob | en_GB |
dc.subject | TermSet Emneord::Forsvarsindustri | en_GB |
dc.subject | TermSet Emneord::Forsvarsevne | en_GB |
dc.subject | TermSet Emneord::Innovasjon | en_GB |
dc.subject | TermSet Emneord::Materiellanskaffelser | en_GB |
dc.subject | TermSet Emneord::Materiellutvikling | en_GB |
dc.subject | TermSet Emneord::Teknologisk utvikling | en_GB |
dc.subject | TermSet Emneord::Trekantmodellen | en_GB |
dc.title | Videreutvikling av forsvarssektorens innovasjonsmodell – trekantmodellen versjon 2.0 | en_GB |
dc.source.issue | 18/01936 | en_GB |
dc.source.pagenumber | 87 | en_GB |