Show simple item record

dc.contributor.authorAuthor::Bjørk, Hanne Mariten_GB
dc.contributor.authorAuthor::Iversen, Sigurden_GB
dc.contributor.authorAuthor::Skøelv, Ågeen_GB
dc.contributor.authorAuthor::Sendstad Ole Jakoben_GB
dc.date.accessioned2018-11-20T14:43:11Z
dc.date.available2018-11-20T14:43:11Z
dc.date.issued2018-10-16
dc.identifier5149
dc.identifier.isbn978-82-464-3113-0en_GB
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/20.500.12242/2345
dc.description.abstractNorsk forsvarsindustri har opplevd en betydelig utvikling i etterkrigstiden, noe som har gitt Norge en posisjon som nisjebasert leverandør av svært konkurransedyktige høyteknologiske produkter til et proteksjonistisk internasjonalt marked. Mye av bakgrunnen ligger i det tette samarbeidet mellom brukermiljøene i Forsvaret, Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og industrien om utvikling av avansert teknologi og forsvarsmateriell tilpasset norske behov. Dette samarbeidet omtales som trekantsamarbeidet, og innovasjonsmodellen for Forsvaret har blitt kjent som Trekantmodellen. Meld. St. 9 (2015–2016) understreker hvordan vår sikkerhet innenfor flere områder er helt avhengig av nasjonal forsvarsindustri og teknologisk kompetanse. Trekantsamarbeidet fremheves her som noe regjeringen satser videre på. Siste langtidsplan for forsvarssektoren har samtidig en klar ambisjon om effektivisering av materiellanskaffelser, blant annet gjennom mer kjøp av såkalt hyllevare. Ulike anskaffelsesstrategier har ulike fordeler og ulemper. Fordelene ved hyllevarekjøp er primært knyttet til at man oppnår reduserte kostnader basert på fri konkurranse i et internasjonalt marked, i tillegg til at man får kjent og moden teknologi. Ved å velge internasjonalt materiellsamarbeid legger man til rette for risiko- og kostnadsdeling i tillegg til å styrke allianser. Nasjonal utvikling og anskaffelse har også sine fortrinn og brukes når det er behov for å ha kontroll på kompetanse, teknologi og industri av hensyn til nasjonal sikkerhet. Med nasjonal sikkerhet menes her selvstendig forsvarsevne og politisk handlefrihet i innledende faser av en konflikt, og dessuten evne til å hevde egen suverenitet, utøve myndighet og håndtere kriser i fredstid. Når ambisjonene i stortingsdokumentene skal forenes og anskaffelsesstrategier velges, bør erfaringene med tidligere nasjonale materiellutviklingsprosjekter være et viktig grunnlag. Denne rapporten oppsummerer erfaringene innenfor rammen av Trekantmodellen og peker på viktige suksesskriterier, fordeler og langsiktige effekter av nasjonal utvikling og anskaffelse. Samtidig peker vi på behovet for å videreutvikle Trekantmodellen i lys av pågående utviklingstrekk slik at den kan være effektiv og relevant for Forsvaret også i fremtiden. Vi diskuterer mulighetene som følger av den raske teknologiutviklingen sivilt, og hvordan vi i større grad kan ta i bruk kommersielt tilgjengelig teknologi. Avslutningsvis peker vi på behovet for nye verktøy og prosesser, for å lykkes med hurtig utvikling og implementering av materiell innenfor rammen av trekantsamarbeidet. Vi diskuterer forbedringsområder i praktiseringen av konseptet for materiellanskaffelser og foreslår utviklingstiltak for de ulike aktørene i modellen. Målet er å legge til rette for å utvikle innovasjonsmodellen videre til en Trekantmodell versjon 2.0 som er tilpasset Forsvarets fremtidige behov. I tillegg foreslår vi forbedringer og tiltak som kan effektivisere og styrke samarbeidet mellom Forsvaret og industrien.en_GB
dc.description.abstractThe Norwegian defence industry has experienced a significant development in the post WWIIera, propelling Norway into a position as manufacturer of highly competitive and technologically advanced niche products, able to compete in a protectionist international market. This success can largely be traced back to the very close cooperation between the Armed Forces, The Norwegian Defence Research Establishment and the national defence industry in the development of advanced technology and defence equipment tailor-made for Norwegian needs. This cooperation is commonly referred to as the tri-axial cooperation, and the innovation model for the Armed Forces is known as the Triaxial Model. Meld. St. 9 (2015-2016) – “National Defence-Industrial Strategy” outlines how national security in several areas is depending on the national defence industry and technological expertise. In moving forward, the Government highlights the importance of the tri-axial cooperation. Simultaneously, in the Long Term Plan for the Armed Forces (St. Prop. 151S (2015-2016)), the Government seeks to improve the defence acquisition process, specifically pointing towards increased acquisition of readily available products. Different acquisition strategies have their pros and cons. By acquiring readily available products, costs will normally be reduced through the open competition in the international market, and you will get proven technology. Choosing an international defence material cooperation on the other hand, will help share risk and costs, and will strengthen alliances. A pure national development and acquisition strategy will ensure national control of expertise, technology and industry to support national security needs. In this context, national security needs entails an independent defence capability, political freedom of action in the opening stages of a conflict, and the ability to enforce sovereignty, exercise jurisdiction and handle crises in peacetime. In combining the ambitions of the aforementioned political documents, we should draw on experiences from previous national development projects when choosing acquisition strategies. This report summarizes the experiences made from the tri-axial cooperation and highlights criteria for success, benefits and long-term effects from national development and acquisition. Pointing to technological, international and national trends, the report also addresses the need to further develop the Tri-Axial Model to ensure relevance and effectiveness. Acknowledging the accelerating speed of technological development in the civilian sector, a key lesson in the report is the need for the Armed Forces to improve their ability to make use of these technologies. We need new tools and processes to ensure success in rapid development and implementation of new material within the tri-axial cooperation. The report discusses the potential for a more dynamic and effective stewardship of the defence acquisition concept. Areas of improvement and concrete measures are listed for all the actors in the cooperation. The aim is to lay the foundation for an improved Tri-Axial Model 2.0, tailored to meet the future needs of the Armed Forces while improving and strengthening the cooperation between the Armed Forces and the defence industry.en_GB
dc.language.isonoben_GB
dc.subjectTermSet Emneord::Forsvarsindustrien_GB
dc.subjectTermSet Emneord::Forsvarsevneen_GB
dc.subjectTermSet Emneord::Innovasjonen_GB
dc.subjectTermSet Emneord::Materiellanskaffelseren_GB
dc.subjectTermSet Emneord::Materiellutviklingen_GB
dc.subjectTermSet Emneord::Teknologisk utviklingen_GB
dc.subjectTermSet Emneord::Trekantmodellenen_GB
dc.titleVidereutvikling av forsvarssektorens innovasjonsmodell – trekantmodellen versjon 2.0en_GB
dc.source.issue18/01936en_GB
dc.source.pagenumber87en_GB


Files in this item

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record