Counterinsurgency Field Manual 3-24 and operations

Abstract

The purpose of this report is fourfold. The first is to highlight the key tenets of FM 3-24. The idea that sets counterinsurgency apart from conventional military operations – that it is more important to secure the host nation population than to destroy the enemy – is counterintuitive to soldiers trained exclusively for conventional war. Its rationale therefore needs careful explanation. Second, to identify what is new compared to previous counterinsurgency doctrines and theory. The FM 3-24 incorporates the most recent lessons learned by US Army and Marine Corps, and is both a source for the newest ideas on counterinsurgency and a source of current US military thought. The report concludes that the doctrine is rooted in classical counterinsurgency theory, above all the works of French officer David Galula. The emphasis on cultural awareness and language skills is new in the context of counterinsurgency doctrine but not in its practice. During colonial wars local knowledge was too readily available and self-evidently important to be included in doctrine. It is novel that the operations often are conducted in ungoverned areas. This changes the role of military forces from being one party in a well-defined conflict with the insurgents to being a partial referee in a conflict between many actors. The third purpose is to enhance understanding of the US as a military actor, particularly as part of coalitions in stability operations. The wars in Iraq and Afghanistan have fundamentally changed the US approach to international operations. From having the military most firmly entrenched in conventional warfare, the US military forces have in many areas become the leading practitioner of counterinsurgency. Cultural awareness and ability to lead comprehensive civil-military effort are now areas of strength for US military forces. The final purpose is to prepare the ground for a discussion of strategic dilemmas in applying counterinsurgency in Afghanistan and Iraq. The key to successful counterinsurgency is to mobilize all available military, social, economic, cultural and political means for a joint objective. A comprehensive approach challenges civil-military unity of effort, both in developing and implementing an effective strategy. Multinational Experiment (MNE) Multinational Experiment is a multinational concept development and experimentation (CD & E) series which started in 2001 on the initiative of the United States. US Joint Forces Command (US JFCOM) is in lead of the overall planning, execution and analysis, in close collaboration with partner nations, as well as NATO ACT. The current phase, MNE 6, began in 2008 and is a two-year effort focusing on The Irregular Challenge: A Comprehensive Approach to a Complex Problem. Norway is a partner nation to MNE 6. The Norwegian effort is organized through collaboration between the Norwegian Defence Research Establishment (FFI), the Norwegian Institute of International Affairs (NUPI) and the Norwegian Defence Command and Staff College (FSTS) on behalf of Innovation, Network Capabilities and Information Infrastructure Command (INI) and the Norwegian Ministry of Defence (FD). This report is part of FFI’s contribution to MNE.

Denne rapporten har fire formål. Det første er simpelthen å gjengi hovedideene i Counterinsurgency FM 3-24. Det som fremfor alt annet skiller opprørsbekjempelse fra konvensjonelle militæroperasjoner – at det er viktigere å gi befolkningen sikkerhet enn å tilintetgjøre fienden – er fremmed for soldater som kun har trent for konvensjonell krig. De vil derfor ofte ha nytte av en grundig forklaring. Det andre formålet er å finne ut hva som er nytt sammenlignet med tidligere opprørsbekjempel-sesdoktriner og teori. FM 3-24 inneholder de nyeste lærdommer til den amerikanske hæren og marineinfanteriet. Derfor er den både en kilde til de nyeste ideene om opprørsbekjempelse og en kilde til det nyeste innen amerikansk militær tenkning. Rapporten konkluderer med at doktrinen bygger på klassisk opprørsbekjempelsesteori, med særlig vekt på den franske offiseren David Galulas arbeider. Den argumenterer for at vektleggingen av kulturforståelse og språkkunnskaper er nytt i doktrinesammenheng, men ikke i praksis. Årsaken er at i kolonikrigene var kunnskapene om lokale forhold så selvsagte at det ikke fant veien til doktrine. Nytt er derimot at operasjonene ofte finner sted i styringsløse områder. Det endrer ofte rollen til de militære styrkene fra å være den ene parten i en veldefinert konflikt med opprørerne i retning av å bli en partisk dommer i en konflikt mellom mange aktører. Det tredje formålet er å forstå USA bedre som en militær aktør, særlig i koalisjoner i stabiliseringsoperasjoner. Krigene i Irak og Afghanistan har grunnleggende endret USAs opptreden i internasjonale operasjoner. Fra å være sterkest bundet til konvensjonell høyintensi-tetsstrid, har USAs militære styrker på mange områder blitt ledende innen opprørbekjempelses-praksis. Amerikanske styrker har blitt blant de beste på kulturkunnskap og evne til å lede helhetlig sivil-militær tilnærming. Det fjerde formålet er å forberede en diskusjon av strategiske dilemmaer forbundet med opprørs-bekjempelse i Afghanistan og Irak. Nøkkelen til vellykket opprørsbekjempelse er at alle tilgjenge-lige militære, sosiale, økonomiske, kulturelle og politiske midler mobiliseres for å realisere et felles mål. En slik helhetlig tilnærming skaper særegne utfordringer for sivil-militær samarbeid i å utforme og iverksette en effektiv opprørsbekjempelsesstrategi. Multinational Experiment (MNE) Multinational Experiment er en flernasjonal konseptutviklings- og eksperimenteringsserie (CD & E) som ble innledet i 2001 etter initiativ fra USA. Joint Forces Command (US JFCOM) har hovedansvaret for planlegging, gjennomføring og analyser, i nært samarbeid med partner-nasjoner, samt NATO ACT. MNE 6 ble startet opp i 2008, med hovedtema The Irregular Challenge: A Comprehensive Approach to a Complex Problem. Norge er en partnernasjon i MNE 6. Den norske deltakelsen er organisert gjennom et samarbeid mellom Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) og Forsvarets stabsskole (FSTS) og blir gjennomført på vegne av Innovasjon, nettverkskapasiteter og informasjonsinfrastruktur (INI) og i øverste instans Forsvarsdepartementet (FD). Denne rapporten er en del av FFIs MNE-bidrag.