On the retention and acquisition of cluster munitions

Abstract

This report has been written upon request from The Royal Norwegian Ministry of Foreign Affairs as a contribution to the follow-up on the Convention on Cluster Munitions. This convention was signed by more than 90 nations in December 2008. The work connected to this report was sponsored by the Royal Norwegian Ministry of Foreign Affairs, Section for Humanitarian Affairs and has been finalized in cooperation between FFI and SWP. In specific, the report deals with article 3, paragraph 6 in the Convention, which gives the signing parties the opportunity either to retain a part of their national inventory of cluster munitions or to acquire a limited number of those in order to conduct training and education of personnel for detection, clearance and destruction of such munitions. Development and qualification of equipment to be used in such processes may also justify retention. Development of armor, protection and other countermeasures may also require access to cluster munitions. The Convention does not limit the amount of retained munitions, but it is emphasized it should “not exceed the minimum number absolutely necessary for these purposes”. A number of tasks connected to education and training of personnel can be covered by the use of demilitarized submunitions. This term includes surrogates, replicas, inert submunitions and dummies that, more or less completely, mimic the properties of a real submunition in terms of appearance, materials and other properties. Those demilitarized submunitions do not have any operational value. However, there are applications where the use of explosive submunitions (bomblets) is a necessity. On the first hand, this applies to education. Handling of real munitions is prerequisite for creating the trust and confidence needed for the EOD-trainees. For development and qualification of tools and equipment for detection and destruction of cluster munitions, the access to live munitions will also be required. In addition the use of explosive submunitions is a necessity for the development of cluster munitions countermeasures especially the protection capabilities of armed forces. An alternative to retention of operational cluster munitions, is to store them in a way that ensures that their operational value is absent. This is obtained by removal or destruction of essential parts of containers, propellants, pyrotechnics etc. In order to develop methods for destruction of cluster munitions, operational munitions are required. However, this requirement could be covered by the inventory that is subject to destruction. Another need may appear for the testing of equipment and material for cluster munitions countermeasures and protection purposes. On the next page there is a qualified overview on basic capabilities and tasks regarding EOD and safety of armed forces for which retention or acquisition of operational cluster munitions, explosive submunitions or the use of demilitarized submunitions is needed.

Denne rapporten er skrevet på oppdrag fra Utenriksdepartementet som et bidrag til en oppfølging av Konvensjonen mot klaseammunisjon som ble undertegnet av drøyt 90 nasjoner i desember 2008. Spesifikt omhandler rapporten punkt 6 i artikkel 3 som gir signaturlandene anledning til å holde igjen en del av sine eventuelle beholdning av klaseammunisjon i den hensikt å bruke den til utdanning og trening av mannskaper som skal rydde og ødelegge slik ammunisjon, og for å utvikle og kvalifisere utstyr som skal brukes i en slik sammenheng. Konvensjon setter ikke noen grenser for hvor stor denne beholdningen kan være, men understreker av den skal holdes på et minimum av det som er nødvendig. En rekke oppgaver knyttet til utdanning og trening av mannskaper og til utvikling av utstyr kan dekkes av inerte stridshoder og surrogater. Med surrogater menes her gjenstander som i større og mindre grad er etterligninger av virkelige substridsdeler i form av utseende og egenskaper. I enkelte anvendelser bør imidlertid surrogatene i så stor grad ligne et reelt stridshode, at de i praksis kan bli en slik substridsdel. I slike tilfeller kan man altså like godt bruke reelle stridshoder. Det er imidlertid en del tilfeller hvor bruk av reelle substridsdeler er en nødvendighet. Dette gjelder særlig i utdanningsøyemed, hvor omgang med ekte ammunisjon er en forutsetning for å skape den nødvendige trygghet og selvtillit hos elevene. Også innenfor utvikling av redskaper og metoder for deteksjon eller destruksjon av klaseammunisjon er det behov for at de testes mot reell ammunisjon. Det er imidlertid ingen store hindre for at den tilbakeholdte klaseammunisjon kan lagres på en slik måte at den mister sin operative verdi. Ammunisjon kan gjøres inoperativ ved at essensielle deler av beholdere, drivmidler, tennere m v fjernes eller ødelegges. Det synes ikke å være noe stort behov for å beholde klaseammunisjon i sin opprinnelige tilstand. Det eneste behovet i denne retning synes å være ved utvikling av destruksjonsmetoder. Dette behovet vil imidlertid dekkes av den beholding som er øremerket for slik destruksjon.