"Nytt vindu for læring" fra ildsjeler til strategisk satsing i Forsvaret
Abstract
Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har i samarbeid med Forsvarets høgskole (FHS) gjennomført
en større spørreundersøkelse blant ansatte og studenter ved Forsvarets skoler. Hensikten var å
se nærmere på hvor systematisk skolene jobbet med informasjons- og
kommunikasjonsteknologi (IKT) i undervisningen. I rapporten presenteres et teoretisk rammeverk
for strategisk bruk av teknologi, hvor sammenhengen mellom sannsynlighet for gevinstrealisering
ved bruk av IKT og omstillingsgrad blir diskutert i lys av relevant empiri. Med den
pågående utdanningsreformen i Forsvaret er det nå planer må legges for å sikre at god læring
kan produseres på flere måter og på flere plattformer.
Overordnet viste resultatene at digitale løsninger ikke blir systematisk utnyttet. Enkeltvis har
skolene visjoner og ønsker om å styrke digitalisering av undervisningen, men det finnes ingen
omforente ledelsesforankrete visjoner for gjennomføring i praksis. Resultatene viste et behov for
økt digital kompetanse. Det er vanskelig å utnytte digitale verktøy i undervisningen på en
effektiv måte dersom en verken kjenner til potensialet eller hvordan verktøyet skal benyttes.
Skolene må bevege seg bort fra en tilfeldig ildsjel-praksis mot en systematisk digital praksis. Det
betyr at digitalt utviklingsarbeid må inngå i den nye høgskolens planverk tidlig i
utviklingsarbeidet.
Rapporten har tre kritiske faktorer som ses på som nødvendige for at Forsvarets nye høgskole
skal gå fra ildsjel-praksis til strategisk satsing. Den første faktoren er at digitalisering handler om
ledelse og organisatorisk omstilling. Det er kritisk at digitaliseringen eies av ledelsen.
Toppledelsen og de lokale ledergruppene må ha et omforent strategisk perspektiv på
digitaliseringen, i tillegg til å være involvert og engasjert. Det må være tydelighet og enighet om
hvilken digitaliseringsstrategi høgskolen skal ha, og om hvilke muligheter IKT kan gi for
alternative organiseringer og undervisningsmodeller. Ikke minst gjelder det spørsmålet om
hvordan digitaliseringen skal gjennomføres i praksis. Digitaliseringen vil påvirke organisasjonen
på flere plan og må eies der endringen skjer.
Den andre kritiske faktoren er digital kompetanse. Høgskolen må vektlegge digital kompetanse
som en strategisk ressurs ved at ansatte har både kunnskaper om og ferdigheter i teknologiens
muligheter. En suksessfaktor er forståelse av teknologiens nytteverdi. Holdninger til teknologi er
en del av den digitale kompetansen, og høgskolen må arbeide med innstillingen og viljen til bruk
av digitale verktøy og oppmerksomheten rundt det. Det må også eksistere en omforent ansvarsog
lojalitetsfølelse for bruken av digitale verktøy ved studiestedene.
Den tredje kritiske faktoren er det vi i rapporten kaller strukturert fleksibilitet. Skal deler av
undervisningen flyttes over på nett, kreves det at undervisningspersonell setter rammer
(struktur) og følger opp studentene via for eksempel tester underveis og nettveiledning. Videre
bør det være rom for fleksibilitet. Det bør gis muligheter for å tenke nytt, prøve og feile, og det
bør være insentiver for undervisningspersonell som er innovative og tar i bruk et større spekter
av digitale løsninger. The Norwegian Defence Research Establishment (FFI) and the Norwegian Defence University
College (FHS), conducted a survey of the Armed Forces Academies. The purpose of this survey
was to investigate the extent to which the academies systematically worked with information
and communication technology (ICT) in teaching and education. This report presents a
theoretical framework for the “strategic use of ICT.” We discuss the possible relationships
between the potential benefits of ICT and the degree of business transformation.
Given the ongoing educational reform (where all the Armed Forces Academies will be merged
to one university college), the new university college will have to promptly decide on strategies
and plans to ensure that learning can be effectively promoted, in several ways and on several
platforms in the future. Overall, the results of the survey showed that digital solutions are not
systematically utilized in the academies today. Individually, although the academies have
visions for enhancing the digitalization of teaching, there are no agreed-upon, leadershiporiented
visions for implementation in practice. In short, the results show a need for increased
digital competence. It is difficult for teachers to effectively utilize digital tools unless they are
aware of both the potential of those tools and methods of realizing that potential. The new
university college should move away from a random “digital changemaker” practice toward a
systematic digital practice, governing digital activities across the organization. This means that
digital development work must be part of the new university college’s plan early in the
development work.
This report presents three Critical Success Factors (CSF) required to move from “digital
changemaker” to strategic commitment. The first CSF is that digitalization is about
management. The management team (both top and middle managers) must have a unified
strategic perspective on digitalization, in addition to being involved and engaged. There must be
clarity and unity about which digitalization strategy the new university college should employ
and what opportunities ICT provides, both for alternative organizations and for teaching models.
Also important is the manner in which digitalization should be implemented in practice.
Digitalization will affect the organization and the change must be owned where it occurs.
The second CSF is digital competence. The new university college must emphasize digital
competence as a strategic resource. Thus, employees must possess both knowledge and skills
in terms of the potential of the technology. One proposed success factor is that the university
college and the individual see digitalization in context, through an individual understanding of
the usefulness of the technologies employed. Attitudes towards technology are interpreted as a
constituent of digital competence. The university college must promote teachers’ willingness to
use digital tools, as well as their awareness of these tools. There has to be a coherent sense of
responsibility for and loyalty to the use of digital tools throughout the new university college.
The third CSF is structured flexibility. If teaching is conducted partly online, it is essential that
the teachers set limits and follow up on students via, for example, tests and online guidance.
Although there is some degree of control, it is crucial that students and teachers are allowed
both to think in new ways and to try and fail, and there should be incentives for instructors to be
forward-looking and innovative in the application of a greater range of digital solutions.
Collections
Related items
Showing items related by title, author, creator and subject.
-
Eksponering for skyterøyk i pansrede kjøretøy
Author::Johnsen, Ida Vaa; Author::Johnsen, Arnt; Author::Karsrud, Tove Engen (2017-11-30)Under skyteøvelser med panserkjøretøy blir personell utsatt for skyterøyk. For å avdekke hvilke konsentrasjoner det gjelder, ble det bestemt at det skulle utføres målinger. I samarbeid med Forsvaret valgte Forsvarets ... -
Overvåking av sauer på Leksdal skyte- og øvingsfelt
Author::Johnsen, Ida Vaa; Author::Mariussen, Espen (2017-12-06)Forsvarets skyte- og øvingsfelt (SØF) inneholder metallforurensinger som bly (Pb) og kobber (Cu) fra ammunisjonsrester. Norske SØF er sjelden inngjerdet og kan derfor være en del av utmarksbeitet for dyr fra nærliggende ... -
Videreutvikling av forsvarssektorens innovasjonsmodell – trekantmodellen versjon 2.0
Author::Bjørk, Hanne Marit; Author::Iversen, Sigurd; Author::Skøelv, Åge; Author::Sendstad Ole Jakob (2018-10-16)Norsk forsvarsindustri har opplevd en betydelig utvikling i etterkrigstiden, noe som har gitt Norge en posisjon som nisjebasert leverandør av svært konkurransedyktige høyteknologiske produkter til et proteksjonistisk ...