Effektforbedring materiell: Definisjoner og innretning - Hva den nye avsetningen i forsvarsbudsjettet er ment å brukes til, og hvordan den kan innrettes i praksis

Abstract

For at forsvarssektoren hvert år skal klare å oppfylle en politisk bestemt ambisjon, må den klare å løse sine oppgaver minst like godt som foregående år. I bred forstand vil dette si at forsvarssektoren skal produsere samme nivå av sikkerhet for landet over tid. Med mindre det skjer vesentlige endringer i måten styrkene brukes på, betyr dette at kampfly, stridsvogner og fartøyer må kunne yte samme effekt relativt til en potensiell motstanders våpensystemer. Hvis motstanderen oppgraderer sine våpensystemer, må forsvarssektoren oppgradere sine våpensystemer for å opprettholde den relative effekten. Kostnadsveksten som forårsakes av denne dynamikken, er ikke nødvendigvis unik for forsvarssektoren, men den er spesielt sterk her. Forsvarssektoren får en avsetning over statbudsjettet som skal dekke lønns- og prisvekst, men har ikke fått egne avsetninger til å dekke den øvrige kostnadsvekst som er nødvendig for å opprettholde relativ effekt. Differansen mellom pris- og lønnskompensasjonen og denne kostnadsveksten kalles erfart kostnadsvekst. Fra og med 2017 får forsvarssektoren en egen avsetning over statsbudsjettet for å dekke såkalt effektforbedring materiell i Forsvaret. Avsetningene til effektforbedring materiell er ment å dekke den kostnadsveksten som er nødvendig for å opprettholde den relative effekten av sektorens materiell. Dette er i tråd med langtidsplanen for forsvarssektoren, som legger opp til at det skal gis inndekning for denne typen kostnadsvekst. Prisvekst er ikke inkludert i avsetningen. Det vil si at høyere drivstoffpriser ikke dekkes, mens økt drivstofforbruk som følge av at det må flys mer for å opprettholde relativ effekt, kan dekkes. Selve avsetningene til effektforbedring materiell dekker per nå kun økninger i driftskostnader. Det finnes flere typer vekst i driftskostnader. I denne rapporten skiller vi mellom vekst i driftskostnader som følge av mindre oppdateringer underveis i levetiden, og engangsøkninger som følge av større nyinvesteringer. Det er ikke gitt at begge disse skal dekkes av avsetningene til effektforbedring materiell, og det er derfor viktig å skille mellom dem. Det er de ulike driftsenhetene i Forsvaret (DIF-ene) som har ansvar for å rapportere forventet effektforbedring materiell. De har et ansvar for å identifisere og begrunne hvilke deler av kostnadsveksten som faktisk er effektforbedring materiell, det vil si som ikke er prisvekst eller en forbedring i den relative effekten. Etter at DIF-ene har rapportert, er det Forsvarsstaben (FST) som sammenstiller rapporteringene og gjør sine vurderinger og prioriteringer. Behov som ikke er godt nok begrunnet, vil falle fra her. I denne prosessen er det viktig at DIF-ene og FST oppnår en felles forståelse av hva effektforbedring materiell er og hvordan det skal rapporteres. Denne rapporten vil forhåpentligvis bidra til dette.

In order for the Armed Forces to be able to fulfill a political ambition, they have to solve their tasks at least as well as previous years. In other words, the Armed Forces must produce the same level of security over time. Unless there are significant changes to the way forces are utilized, fighter aircraft, infantry vehicles and ships must produce the same effect relative to the weapon systems a potential adversary possesses. If the adversaries upgrade their weapon systems, the Armed Forces must maintain their weapon systems in order to maintain relative effect. The increases in costs caused by these dynamics are not necessarily unique to the Armed Forces, but they are particularly pronounced here. The Armed Forces are, through the national budget, compensated for wage and price growth, but not for increasing costs necessary to produce a constant relative effect. The difference between the wage and price compensation and these cost increases are called observed cost growth (erfart kostnadsvekst). Starting from the national budget of 2017, the Armed Forces is provided a sum of money to cover what is known as improved effect of equipment (effektforbedring materiell). Improved effect of equipment is the increase in costs necessary to maintain the relative effect of equipment. Increasing prices are not included. Therefore, fuel price increases are not covered, while increased fuel consumption, due to more flight hours needed to maintain relative effect, is. The appropriations explicitly stated in the budget are, at least for the time being, only meant to cover increasing operating costs. There are several forms of increases in operating costs. In this report, we distinguish between increases in operating costs caused by updates during the lifespan of a weapon system, and a onetime increase caused by major investments. It is not a given that the appropriations for improved effect of equipment is meant to cover them both. The various management units of the Norwegian Armed Forces have a responsibility of reporting expected improved effect of equipment. They have a responsibility of substantiating that the increases they claim to be improved effect of equipment are indeed that, and not increasing prices or improvements in relative effect. After reporting, the Defence Staff coordinates and prioritize the reported needs. During this process, it is important that the management units and the Ministry of Defence and the Defence Staff reach a mutual understanding of what improved effect of equipment is, and how to report it. This report is a contribution to this mutual understanding.