Show simple item record

dc.contributorLien, Guroen_GB
dc.date.accessioned2018-11-13T08:44:14Z
dc.date.available2018-11-13T08:44:14Z
dc.date.issued2008
dc.identifier1105
dc.identifier.isbn978-82-464-1466-9en_GB
dc.identifier.other2008/02173
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/20.500.12242/2137
dc.description.abstractHelt opp til 1900-tallet har tap som følge av sykdom vært større enn tap som følge av stridshandlinger. Også senere har det vært flere eksempler på epidemier i militærleire, for eksempel i 1989-90 da over 2500 fredsbevarende soldater ble syke av luftveisinfeksjoner i Namibia (UN Transition Assistance Group), eller i Bosnia-Herzegovina i 1996-95 da over 1100 soldater ble syke av en tarminfeksjon (Operation Resolute)1 . Også norske styrker har blitt rammet av smittsomme sykdommer i utenlandsoppdrag; senest i 2005 ble over 100 soldater i Afghanistan syke som følge av dysenteri2 . For å opprettholde helse og stridsutholdenhet i militære styrker, må viktige forutsetninger som forebyggende helsetjenester, veterinærtjenester, medisinsk rekognosering og etterretning, samt lett adgang til primærhelsetjenester, være på plass. Dette inngår i det som kalles medisinsk styrkebeskyttelse (MSB), og det å forebygge sykdom er en av primæroppgavene til sanitetstjenesten. Hensikten med denne studien er å skaffe input-data til en logistikkmodell, som måler en logistikkstrukturs evne til å opprettholde stridsevne hos avdelingen. Denne rapporten presenterer en oversikt over de vanligste smittsomme sykdommene som rammer soldater i utlandet, og tar for seg hvor mange som smittes, hvor lenge disse er syke, og i hvilke verdensdeler soldatene er mest utsatt. Ved å vurdere effekten av ulike preventive sanitetstiltak, kan tallgrunnlaget sies å presentere en effektmåling av det å ha med sanitet på utenlandsoppdrag. En noe forenklet konklusjon er at i gjennomsnitt reduseres risikoen for fraværsrater grunnet sykdom med 44 % over tid, hvis en har med tilstrekkelige sanitetsressurser. I beste fall blir sykefraværet på 15 %, og den operative evnen kan opprettholdes. Studier viser at soldater i utlandet har rundt 50 % sjanse for å bli syke av smittsomme sykdommer mens de er ute i internasjonale operasjoner, og om en tar med risiko for kampstressreaksjoner blir risikoen nærmere 70 %. En median på 13 dager går tapt for hvert 100 månedsverk på grunn av mage- /tarminfeksjoner. Relativt sett er det størst risiko for sykdom i Afrika og Asia, og minst sjanse for å bli syk i Nord-Amerika og Europa. Ved å iverksette preventive tiltak som vaksinering, fokus på hygiene og sanitærforhold, og aktiv innsats for å unngå sandfluer og malariamygg, kan sykdomsfrafall reduseres en god del.en_GB
dc.description.abstractIt was not until the mid-20th Century that deaths resulting from battle exceeded deaths caused by disease. There have also been several examples of epidemics in military bases later, for instance in 1989-90 in Namibia (UN Transition Assistance Group), when more then 2500 soldiers became ill with respiratory diseases, or in 1995-96, when 1100 soldiers in Bosnia-Herzegovina became ill with an intestinal infection (Operation Resolute)3 . Also Norwegian forces have been hard hit by infectious diseases; in 2005, more than 100 soldiers in Afghanistan became ill because of dysentery4 . To maintain health and combat perseverance, important presumptions such as preventive health care, veterinary services, medical reconnaissance and intelligence, as well as easy access to primary health care services, must be in place. This makes up what is called health force protection, and preventing illness is one of the key tasks of the medical service. The aim of this study is to collect and synthesise input data for a logistics model, that is to be used in assessing the ability of a logistics structure to support military forces under different conditions. This report presents an overview of the most common infectious diseases that affect soldiers abroad, and discusses how many are becoming ill, for how long they are sick, and in which parts of the world the soldiers are more likely to become ill. By evaluating the effect of different preventive health care measures, the numbers presented in this report can serve as a measure of effectiveness of having health care personnel on operations abroad. A somewhat simplified conclusion is that if there is not enough medical resources in the operation, the risk of infectious diseases may be around 70 % at the worst. By also including medical units on operations abroad, this risk can be reduced to 15 %, and the operational capabilities of the force can be sustained. Studies have shown that soldiers abroad have about 50 % chance of contracting an infectious illness, and if you include combat stress, the risk is closer to 70 %. A median of 13 working days are lost for every 100 man-labour months because of intestinal infections. Relatively speaking, the greatest risk of being infected is in Africa and Asia, and the lowest risk is in North America and Europe. By focusing on preventive measures, such as inoculations, maintaining good hygiene and sanitary conditions, as well as taking active measures to prevent sand flies and malaria, the rate of illness can be reduced a great deal.en_GB
dc.language.isonoben_GB
dc.titleSykefravær og logistikk i internasjonale operasjoneren_GB
dc.subject.keywordLogistikken_GB
dc.subject.keywordStressen_GB
dc.subject.keywordInternasjonale operasjoneren_GB
dc.source.issue2008/02173en_GB
dc.source.pagenumber33en_GB


Files in this item

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record