GC-MS investigation of VX stored in a steel container

Abstract

En stålcontainer med innhold av det kjemiske stridsmidlet VX har vært lagret i mer enn 40 år ved FFI ved -18 °C. Innholdet ble analysert ved hjelp av GC-MS med hensyn på VX og VX nedbrytningsforbindelser i både EI- og CI mode. Prøven inneholdt 74 % VX. En vial med VX som sannsynligvis stammer fra samme VX-container og som har blitt brukt til uttak i mange år, hadde en mengde på 69 % VX. I tillegg til VX, ble femten andre forbindelser identifisert i vialen, mens fjorten av de femten forbindelsene ble identifisert i containeren. Identifikasjonen ble basert på tolking av EI spektra, molekylmasse bestemmelse ved hjelp av CI, retensjons indeks (RI) og beskrivelser og tolkninger i forskjellige publikasjoner. Mengden av de forskjellige nedbrytningsforbindelser er forholdsvis like i vialen og containeren bortsett fra Bis(2-diisopropylaminoethyl) disulfide som har økt fra ca 6 % til 13 % og 1,3-dicyclohexylcarbodiimide som har minket fra 5 % til 2 % i vialen.

A steel container containing the chemical agent VX which as been stored at – 18 °C for more than forty years has been analysed for VX and VX degradation compounds with GC-MS both at EI- and CI mode. The content of VX is 74 % compared to the “daily use” vial which is 69 %. Fifteen VX degradation compounds were identified in the vial, while fourteen compounds in the container. The identification is based on interpretation of EI spectra, provided molecular ion in CI, retention indices (RI) and publications. The amount of the degradation compounds is almost the same in the two samples except Bis(2-diisopropylaminoethyl) disulfide which decreases from ca 6 % to 13 % and 1,3-dicyclohexylcarbodiimide which as creases from 5 % to 2 % in the vial.