Teknologi i fellesoperasjoner

Abstract

Nye krav til teknologi og samhandling Prop. 151 S (2015–2016), kjent som Langtidsplanen for forsvarssektoren, understreker at Forsvaret i framtiden får behov for større reaksjonsevne og mobilitet av militære avdelinger. Reaksjonstiden vil bli kraftig redusert, og kravet til rettidige beslutninger øker. Dette krever at Forsvaret får mer fleksible løsninger for å dele informasjon, og løsninger som også er motstandsdyktige for ulike former for angrep. Jo mer uoversiktlig en situasjon er, dess viktigere er evnen til å etablere en god felles situasjonsforståelse. I denne utgaven av VITEN skal vi se på hvor viktig dette vil bli for fellesoperasjoner i Forsvaret. Ved FFI ser på vi på hvordan Forsvarets informasjonsinfrastruktur (INI) kan innrettes for å understøtte nettopp bedre informasjonsdeling. Vi tar utgangspunkt i informasjonen som fundament for militær operativ virksomhet. Dette innebærer at en mengde informasjonskilder kan koples til og fra ved behov, og analyseres og presenteres for brukerne. En slik tilnærming vil kunne bidra til bedre samhandling på tvers av nivåer i vårt eget forsvar, men også med allierte styrker. Nato legger for tiden ned mye arbeid i å gjøre dette mulig gjennom å utvikle standardiserte løsninger. En framtidig informasjonsinfrastruktur for Forsvaret må også kunne støtte høymobile enheter på en god måte. Ubemannede luftfarkoster (UAV-er) og satellitter kan være med på å gjøre kommunikasjonsinfrastrukturen sterkere gjennom å tilby alternative, supplerende nettverk. UAV-er vil være et fleksibelt verktøy for å kunne tilby kommunikasjonstjenester der de er nødvendige for den til enhver tid pågående operasjonen. I tillegg til robuste IKT-løsninger er også riktig trening og øving en viktig forutsetning for å effektivisere militær ledelse og for å kunne reagere hurtig og koordinert. I så måte vil moderne simuleringsteknologi og IKT-løsninger kunne spare både tid og kostnader. Gode sensorer for overvåking er også viktig. FFI jobber i dag blant annet med hvordan passive radiofrekvenssensorer (RF-sensorer) kan bli brukt på satellitt for å peile skipenes navigasjonsradarer og sammenstille dem med de større skipenes Automatic Identification System (AIS). Et annet eksempel på et viktig område som FFI jobber med i dag, er elektronisk krigføring (EK), hvor målet er å kontrollere det elektromagnetiske spektrum for å øke strids- og overlevelsesevnen til egne styrker. For at Forsvarets mange enheter skal kunne samhandle, må de kunne snakke sammen og dele informasjon internt, men også med våre allierte. Da må informasjon, og ikke systemer, være i sentrum. Forsvarets styrker og plattformer må også beskyttes mot angrep på best mulig måte. Dette er viktige forutsetninger for Forsvarets kampkraft i et nytt og uoversiktlig trusselbilde.