| dc.description.abstract | The Norwegian Air and Missile Defence Battalion at 138th Air Wing at Ørland airbase was
chosen for an experiment between August 2014 and June 2016 on the initiative of the Air Force.
Leaders in the Air Force wanted to gain insights into future development trends by taking 50 per
cent men and 50 per cent women into compulsory military service. The percentage of women
was expected to increase considerably after the implementation of gender-neutral conscription
during the summer of 2016. Even before the experiment, the battalion had an average level of
female conscripts of more than 20 per cent.
This report is based on a social anthropological study, in which a social scientist followed the
two different cohorts involved in the experiment. Several fieldwork studies were conducted,
along with participant observation and more than 70 qualitative interviews. The empirical
examples illustrate which mechanisms come into play when there is an equal gender balance in
a military unit. “To fit in”, especially through humour, is often the key to the conscripts’ well-being
and their capability of seeing their service through.
Neither gender nor economical position decides who “fits in” in this context. In the military,
where everyone dresses the same, lives in the same way, and consumes the same food,
personalities stand out more than in other contexts. “Fitting in” entails being able to joke rudely
with others, but you also have to be able to take a joke yourself. Our impression is that rude
jokes about ethnic minorities are generally accepted, while joking about gender issues or
women is not tolerated to the same degree. The conscripts talk a lot about the importance of
being able to adapt, to be part of a team. A soldier who is not sociable around other soldiers
does not “fit in”.
None of the informants in this selection expressed any views about women and men being
alike. Differences might be mentioned, but were not emphasised, at least not in a negative
manner. Everyone was physically able to perform the tasks and duties in the anti-aircraft
Battalion, so no one seemed to highlight whether it was a male or a female conscript that was
doing any job. Everything points to personal qualities and skills being the most important
grounds for picking out qualified and capable personnel within the Battalion.
The soldiers, living and working closely together, are exposed to each other almost 24 hours a
day. In our empirical research, the exposure seems to lead to enhanced understanding and
tolerance between the sexes, in addition to reducing stereotypical biases and sexual tension.
We did not see any signs of a dominating masculinity culture in the Battalion, and few or no
sexual harassment cases are reported. The Battalion’s own survey also indicates a high level of
well-being and contentment, which widely correlates with the material we obtained. | en_GB |
| dc.description.abstract | Fra august 2014 og frem til juni 2016 gjennomførte Luftforsvaret et eksperiment hvor de valgte
ut Luftvernbataljonen på Ørland flystasjon som avdeling. Ved å kalle inn til førstegangstjeneste
med 50 % kvinner og 50 % menn, ønsket ledelsen å få et inntrykk av hvordan avdelingen ville
fungere med helt jevn kjønnsfordeling. Det var forventet at kvinneandelen kunne komme til å gå
betraktelig opp etter innføringen av allmenn verneplikt sommeren 2016. Luftvernbataljonen
hadde allerede normalt en kvinneandel på over 20 %.
Rapporten er basert på en sosialantropologisk studie der forskeren har fulgt de to
kontingentene i eksperimentet. Det er gjennomført flere feltarbeid, deltakende observasjon og
over 70 kvalitative intervjuer. Eksemplene som presenteres gjennom empirien illustrerer hvilke
mekanismer som spiller inn ved kjønnsjevnhet i en militær avdeling. Det å «passe inn», særlig
gjennom humor, er i mange tilfeller en utslagsgivende årsak til trivsel og gjennomføringsevne.
Hvem som «passer inn» bestemmes i denne sammenhengen verken av kjønn eller økonomisk
status. I Forsvaret, der alle kler seg likt, bor samme sted og spiser samme mat, kommer
personlighetene mer til syne enn i andre situasjoner. Å «passe inn» betyr å både kunne kødde
med andre, men også å tåle å bli kødda med selv. Inntrykket er at det er mer akseptert å kødde
med etniske minoriteter enn med kjønn. Soldatene snakker mye om å være i stand til å tilpasse
seg andre, å være del av et team. En soldat som ikke er sosial med medsoldater «passer ikke
inn».
Ingen av informantene i dette utvalget uttrykker at de mener kvinner og menn er helt like.
Forskjeller blir gjerne nevnt, men ikke vektlagt, i alle fall sjeldent i negativ forstand. I Luftvernbataljonen
kan alle gjøre samme jobb fysisk sett, så det legges ingen vekt på om det er en
mann eller en kvinne som utfører den. Alt tyder på at det er personlige egenskaper og ferdigheter
som styrer hvem som blir valgt til hvilke oppgaver innen bataljonen.
Disse soldatene som bor og jobber sammen, eksponeres overfor hverandre nærmest 24 timer i
døgnet. En slik eksponering fører til større forståelse og høyere toleranse mellom kjønnene, i
tillegg til at det reduserer fordommer og seksuell spenning. I Luftvernbataljonen ser vi ingen
tegn til dominerende maskulinitetskultur, og det er rapportert om lite eller ingen seksuell
trakassering. Bataljonens egne undersøkelser i | en_GB |