Perfluorerte alkylerte stoffer (PFAS) - en litteraturstudie om PFAS i akvatiske miljø, effekter og kunnskapshull
Abstract
Perfluorerte alkylerte stoffer (PFAS) er organiske fluorerte forbindelser brukt i en rekke
industrielle og kommersielle produkter, deriblant brannskum. På grunn av omfattende bruk,
persistens i miljøet og bioakkumulerende egenskaper har slike forbindelser blitt funnet i alle
miljømatrikser, i tillegg til i dyr og mennesker. Høye nivåer av PFAS har også blitt funnet i vann
og i akvatiske organismer i Norge, for eksempel fisk. Utbredelsen i miljøet er et resultat av både
lokale punktkilder for utslipp av PFAS og deponering fra atmosfærisk langtransport. Bruk av
PFAS-holdig brannskum representerer en viktig punktkilde for miljøutslipp av PFAS fra
brannøvingsplasser på Forsvarets flystasjoner. Bekymring for de toksiske egenskapene til
PFAS førte til utfasing av slike forbindelser i brannskum. Ettersom PFAS vanskelig brytes ned i
miljøet, er det imidlertid bekymringer for de langvarige effektene i fisk og andre organismer i de
akvatiske resipientene som er preget av PFAS-forurensning fra brannskum og andre kilder.
Denne litteraturstudien har tatt for seg egenskaper ved, transport av, kilder for og skjebne til
PFAS i akvatiske miljø og organismer, i tillegg til utgangsstoffer til PFAS og nedbrytning av
disse. Videre fokuserer rapporten på nivåer og mulige toksiske effekter av PFAS i fisk. Til slutt
vurderes passive prøvetakere som potensiell metodikk for å monitorere PFAS i akvatiske
resipienter.
Rapporten avdekker kunnskapshull i forståelsen av skjebne og effekt av PFAS i miljøet. Særlig
er nedbrytningsmekanismer av utgangsstoffer et viktig område for videre forskning, ettersom
mye peker mot at nedbrytning av utgangsstoffer er en sentral kilde til persistente PFAS i miljøet.
Det er fortsatt slik at vi vet mest om de to hyppigst analyserte forbindelsene
perfluoroktansulfonat (PFOS) og perfluoroktansyre (PFOA). Disse forbindelsene ble imidlertid
faset ut på 2000-tallet og erstattet med andre PFAS og utgangsstoffer, og de vil dermed bli
mindre aktuelle. Videre er det behov for større kunnskap om skadelige effekter, og
mekanismene bak disse effektene, av de ulike PFAS-forbindelsene. Dette kunnskapshullet gjør
seg særlig gjeldende i forbindelse med risikovurdering og fastsetting av grenseverdier i miljø og
mat, ettersom slike grenseverdier i dag kun eksisterer for PFOS og PFOA. PFAS er en gruppe
forbindelser med svært ulike fysiske og kjemiske egenskaper som gjør at de ikke kan behandles
som en homogen gruppe kjemikalier.
Enkelte steder er det målt høye konsentrasjoner av PFAS i vann og fisk i nærheten av
punktkilder. Det er likevel ikke demonstrert at de miljørelevante nivåene av PFAS i
overflatevann er akutt toksisk på fisk. Det eksisterer i dag få eller ingen kjente eksempler på
negative effekter på frittlevende fisk som følge av PFAS-forurensning i deres naturlige habitat.
Passive prøvetakere kan være et nyttig verktøy for semikvantitativ eller kvalitativ monitorering
av PFAS-nivåer i vann, og kan være nyttig til å sammenligne avrenning fra ulike kilder i en
akvatisk resipient. Passiv prøvetakingsteknologi for PFAS er fortsatt under utvikling, slik at
tradisjonelle punktmålinger er fortsatt den anbefalte metoden for å måle nivåer av PFAS i vann. Perfluorinated alkylated substances (PFAS) are organic fluorinated compounds of wide
application in several industrial and commercial products, including fire fighting foam. Due to
extensive use, persistence in the environment and bioaccumulative properties, these
compounds have been detected in all environmental matrices, wildlife and humans. High levels
of PFAS have also been detected in water and aquatic organisms in Norway such as fish. The
environmental prevalence is a result of both deposition from atmospheric long range transport
and local point sources of emissions of PFAS. Application of firefighting agents containing PFAS
represents an important point source of PFAS emission to the environment from the fire training
grounds at the Norwegian Armed Forces’ airbases. Concerns about the toxic properties of
PFAS led to the phasing out of such compounds in firefighting foam. However, due to the
persistency of PFAS, there are concerns regarding the prolonged effects in fish and other
organisms in the aquatic recipients characterized by PFAS contamination originating from the
previous use of firefighting foam as well as other sources.
The present literature study addresses the properties, transport, sources and fate of PFAS in
aquatic environment and organisms, in addition to PFAS precursors and degradation processes
of these. The study also focuses on levels and potential toxic effects of PFAS in fish. Finally,
possible passive sampling technologies to monitor aquatic levels of PFAS are reviewed.
This report uncovers knowledge gaps in our understanding of the fate and effects of PFAS in
the environment. In particular, degradation mechanisms of precursor compounds is an
important area of further research, since there are clear indications of precursors being a key
source of the presence of persistent PFAS in the environment. It is still the case that we know
the most about the two most analyzed compounds perfluorooctane sulphonic acid (PFOS) and
perfluorooctanoic acid (PFOA). These compounds will, however become less relevant due to
the phasing out in the 2000s, and the replacement with other PFAS and precursor compounds.
Furthermore, there is a need for greater understanding of the adverse effects, and the
underlying mechanisms of the various PFAS. This knowledge gap is particularly prominent in
relation to risk assessment and determination of critical values in environment and food items,
due to the fact that such critical values only exist for PFOS and PFOA today. PFAS is a
chemical group of very different physical and chemical properties, which does not enable them
to be treated as a homogeneous group of chemicals.
High PFAS concentrations are detected in particular places in water and fish near point sources.
The environmentally relevant PFAS levels in surface water have not been demonstrated to be
acute toxic to fish. Today, there are few, or no known examples of adverse effects on free
ranging fish as a result of PFAS contamination in their natural habitat.
Passive samplers may be a useful tool for semi quantitative or qualitative monitoring of PFAS
levels in water, and they may be useful in comparing runoff from different sources in an aquatic
recipient. Passive sampling technologies for PFAS are still under development, so that grab
sampling remains the recommended method in measuring concentrations of PFAS in water.