Fleksibiliteten i Forsvarets kostnadsstruktur - analyse basert på KOSTMOD
Abstract
Kostnadsberegningsmodellen KOSTMOD benyttes av FFI-prosjektet ”STRATKOST III” for å
beregne kostnader for ulike strukturalternativer for Forsvaret. Beregningene bygger på et
omfattende datagrunnlag bestående av svært detaljert informasjon om Forsvarets avdelinger,
personellsammensetning, materiell, bygg og anlegg. Datagrunnlaget har potensial til å anvendes
utover selve strukturkostnadsberegningene, og denne rapporten presenterer en slik analyse.
Hensikten med rapporten er å beskrive fleksibiliteten i Forsvarets driftskostnader ved å finne
andelen strukturelle kostnader og aktivitetsbaserte kostnader. Strukturelle kostnader er definert
som kostnader som påløper uavhengig av aktivitet, mens kostnader som varierer med aktivitetsnivået
er definert som aktivitetsbaserte kostnader. Fleksibiliteten kan beskrives både i et historisk
perspektiv ved hjelp av Forsvarets regnskaper, og i et framtidig perspektiv ved hjelp av
KOSTMOD.
Resultatene fra beregningene viser at andelen aktivitetsbaserte kostnader i Forsvaret har variert
mellom 21–25 % i perioden 2004–2010. Beregningene viser videre at de totale aktivitetsbaserte
kostnadene i gjeldende langtidsplaner utgjør mellom 26–29 % av de totale driftskostnadene. Som
det framgår av resultatene er det en trend mot økte aktivitetsbaserte kostnader, noe som bidrar til
å øke fleksibiliteten i kostnadsstrukturen.
Rapporten studerer noen enkeltavdelinger hvor vi ser på konsekvensene ved å ta ut strukturelementer
eller begrense aktiviteten. Resultatene viser at det er lite å hente ved å benytte seg av
”ostehøvelprinsippet” for de avdelingene med høye strukturelle kostnader, fordi i disse tilfellene
vil bare den lille andelen aktivitetsbaserte kostnader knyttet til de utfasede operative elementene
for avdelingen bli kuttet. Det samme vil gjelde om aktiviteten i avdelingen reduseres for en
periode.
Med et begrenset forsvarsbudsjett, vil man få problemer med å oppfylle høye ambisjoner dersom
alle bevilgninger går til å dekke en for bred struktur med store strukturelle kostnader. En slik
problemstilling må reflekteres i planleggingen av driften av Forsvaret og i investeringsbeslutningene.
Er man ute etter en varig forbedring i ressursbruken bør det vurderes å effektivisere
organisasjonen eller redusere kapabilitetsbredden i strukturen og dermed strukturkostnadene. Det
anbefales at Forsvaret tilstreber en tilstrekkelig fleksibel kostnadsstruktur som muliggjør raske
tilpasninger til endrede rammefaktorer, enten økonomiske eller sikkerhetspolitiske. The cost estimating tool, KOSTMOD is utilized by the FFI-project STRATKOST III to conduct
long term cost analysis. The cost analyses are based on an extensive set of data consisting of
detailed information about the departments, personnel portfolio, equipment and infrastructure of
the Norwegian Armed Forces. This data can potentially be used for other analyses than the force
structure costing. This report presents an independent analysis, based on the data from
KOSTMOD.
The aim of this analysis is to describe the flexibility in the operating costs of the armed forces, by
breaking down the operating costs into activity costs and structural cost. Structural costs are
defined as recurring costs that are not affected by activities, while activity based costs are defined
as costs that vary depending on the activity level. The flexibility can be described in a historical
perspective, based on annual accounts, and it can be described in a long term perspective based
on the data from KOSTMOD.
The estimates of the structural costs and the activity based costs indicate that the activity based
costs in the time period 2004–2010 fluctuated between 21–25 % of the total operating cost of the
Norwegian Armed Forces. The estimates based on KOSTMOD indicate that the activity based
costs the next 20 years will vary between 26–29 % of the total operating costs. The results shows
a trend towards increased share of activity based costs and that has a positive effect on the
flexibility.
In this report we also analyze the consequences of reducing the size or reducing the activity levels
of some chosen departments. The results indicate that conducting this as an effort to reduce
operating costs is not reasonable for departments with a high level of structural costs. This will
only lead to minor cost savings and it will affect the operational flexibility.
If the capability breath is too broad with a large amount of structural costs, a limited budget can
lead to problems in fulfilling high ambitions. This is a problem that has to be considered in the
operation planning; and even in acquisition programs.
If the Norwegian Armed Forces want permanent cost reductions they should consider efficiency
improvements or reducing the capability breath; hence the structural costs. We recommend that
the armed forces attempt to obtaining a sufficient flexible cost structure that make rapid adjusttments
to both economical and security policy changes.