dc.contributor | Høibråten, Steinar | en_GB |
dc.contributor | Breivik, Hanne | en_GB |
dc.date.accessioned | 2018-10-04T12:58:24Z | |
dc.date.available | 2018-10-04T12:58:24Z | |
dc.date.issued | 2016-08-29 | |
dc.identifier | 1392 | |
dc.identifier.isbn | 978-82-464-2775-1 | en_GB |
dc.identifier.other | 16/01536 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/20.500.12242/1265 | |
dc.description.abstract | En rekke stater har reaktordrevne fartøyer. De fleste av disse har strategisk og taktisk militær
betydning, og i tillegg representerer de en ulykkesrisiko som igjen kan føre til spredning av
radioaktiv forurensning i miljøet. Mange av disse fartøyene patruljerer i Nord-Atlanteren og
Barentshavet.
Rapporten gir en oversikt over de ulike reaktordrevne fartøyene i landene som har slike, dvs.
USA, Russland, Storbritannia, Frankrike, Kina og India. Flåtene av reaktordrevne fartøyer i
Storbritannia, Frankrike og Kina er alle på et minimumsnivå for å opprettholde en viss
avskrekkingsevne, mens USA og Russland har vesentlig flere slike fartøyer. India har én
atomubåt, og den er leid inn fra Russland.
Ved årsskiftet 2015/2016 var 172 reaktordrevne fartøyer formelt i tjeneste i verden. De aller
fleste (152) var atomubåter. Det er lite som tyder på at totalantallet vil endre seg vesentlig i
overskuelig framtid. Reaktordrevne ubåter, hangarskip og isbrytere anses nok av mange stater
som den beste løsningen også for å dekke framtidige behov. Flere stater har til tider uttrykt
interesse for egne reaktordrevne fartøyer, særlig atomubåter, men design og konstruksjon av de
aktuelle fartøyene samt etablering av nødvendig infrastruktur er svært kostbart. For stater uten
kjernekrafterfaring vil veien være spesielt krevende.
I den grad det er mulig behandler også rapporten eventuelle kjernevåpen som de reaktordrevne
fartøyene kan være utrustet med. Landenes strategiske våpen (langdistansemissiler) er relativt
godt kjent, mens det er mye usikkerhet omkring eventuell utplassering av taktiske våpen.
Rapporten vurderer ikke mulige utslipp og miljøeffekter verken fra normal drift av de
reaktordrevne fartøyene eller fra ulykker, men det er viktig at norske myndigheter har egen
kunnskap om fartøyer og reaktorer i tilfelle det skulle inntreffe en hendelse med et reaktordrevet
fartøy i våre nærområder. | en_GB |
dc.description.abstract | A number of states have nuclear-propelled vessels in active service. Most of these are of
strategic and tactical military importance, but they also imply a certain risk of accidents, which in
turn may lead to the distribution of radioactive contamination in the environment. Many nuclearpropelled
vessels routinely move about in the North Atlantic and the Barents Sea.
The report provides an overview of the different nuclear-propelled vessels worldwide, operated
by the United States, Russia, the United Kingdom, France, China and India. The British, French
and Chinese fleets of nuclear-propelled vessels are at a perceived minimum level sufficient for
maintaining the required deterrence, while the United States and Russia possess many more
such vessels. India has one nuclear submarine, which is rented from Russia.
At the beginning of 2016, there were 172 formally commissioned nuclear-propelled vessels
worldwide. Most of them (152) were nuclear submarines. The total number of such vessels is
not expected to change significantly in the foreseeable future. Nuclear-propelled submarines,
aircraft carriers and icebreakers are apparently considered to be the best option also in times to
come. Several states have from time to time expressed an interest in acquiring their own fleet
of nuclear-propelled vessels, particularly nuclear submarines, but the design and the
construction of such vessels as well as the establishment of the necessary infrastructure are all
very expensive processes. This endeavour will be especially demanding for states with no
previous nuclear power experience.
To the extent possible, the report also discusses potential nuclear weapons associated with the
various nuclear-propelled vessels. The relevant strategic weapons (long-distance missiles) are
fairly well known, while any possible deployment of tactical nuclear weapons is difficult to verify.
The report does not evaluate possible releases and subsequent environmental effects from
normal operation or from potential accidents involving nuclear-propelled vessels, but the
importance of independent, domestic knowledge about nuclear-propelled vessels and their
reactors in case of accidents and events in or near Norwegian waters is emphasised. | en_GB |
dc.language.iso | nob | en_GB |
dc.title | Reaktordrevne fartøyer og deres eventuelle kjernevåpen : en oversikt ved årsskiftet 2015/2016 | en_GB |
dc.subject.keyword | Atomubåter | en_GB |
dc.subject.keyword | Reaktorer | en_GB |
dc.subject.keyword | Kjernevåpen | en_GB |
dc.source.issue | 16/01536 | en_GB |
dc.source.pagenumber | 81 | en_GB |