"Med krisekommunikasjonsplanen i lomma" - mobilapplikasjoner til krisehåndtering i totalforsvaret

Abstract

FFI-prosjektet «Smart samhandling i det nye informasjonslandskapet» (Sinett) setter søkelyset på militært-sivilt samarbeid og mer effektiv samhandling i Forsvaret ved bruk av sivil teknologi som smarttelefoner, skytjenester og mobilapplikasjoner (apper). Mobilteknologi har vist seg å ha et stort potensial som samhandlingsverktøy ved større internasjonale katastrofer. Denne rapporten diskuterer mulighetene for å ta i bruk mobilapplikasjoner som ledd i arbeidet med å håndtere kriser i Norge. Spesielt ser rapporten på mulighetene for å bruke mobilapplikasjoner som verktøy for krisekommunikasjon. Innledningsvis stiller vi derfor forskningsspørsmålet: Hva er mulighetsrommet for bruk av mobilapplikasjoner i sivil-militær krisehåndtering? I kriser vil beslutningstakere typisk oppleve informasjonsunderskudd som innebærer for dårlig tid til vurdering og generelt stor usikkerhet. Usikkerheten er knyttet til situasjonen og til informasjonen som blir presentert. Den store utbredelsen av smarttelefoner gir muligheter til å utvikle mobilapplikasjoner som kan bedre situasjonsforståelsen. Smarttelefoner gjør det mulig å dele sanntidsinformasjon uavhengig av geografisk sted. Brukerne trenger bare internettilknytning. Mobilteknologien bidrar dermed til bedre situasjonsforståelse og beslutninger. Bruk av mobilteknologi kombinert med skytjenester gir også potensial for å utvide kapasiteten og tilby tilgjengelighet «overalt». Samtidig reiser bruk av denne typen sivil teknologi noen sikkerhetsmessige spørsmål. En annen utfordring er gyldigheten til og kvaliteten på data som finnes åpent tilgjengelig på internett. Rapporten ser spesielt på krisekommunikasjon. Innenfor dette området finnes det allerede mange verktøy for å utvikle apper. Dessuten finnes det både gratis og kommersielle apper for krisekommunikasjon. Selv om disse appene har mange gode funksjoner, er de ikke designet for å dekke det norske totalforsvarets behov for funksjonalitet og sikkerhet. De kan likevel inspirere til å utnytte det potensialet som mobilteknologi etter hvert representerer når det gjelder å oppnå mer fleksible løsninger og å få informasjonen nærmere brukeren og de oppgavene som skal løses. Med dette som bakteppe presenterer rapporten et mulig konsept for å gjøre informasjon og funksjonalitet tilgjengelig i form av mobilapplikasjoner til krisehåndtering i totalforsvaret. Rapporten konkluderer med at det er et stort mulighetsrom for å utnytte mobilteknologi med tanke på å oppnå mer fleksible løsninger og for å tilgjengeliggjøre informasjon helt ned på enkeltmannsnivå i sivil-militær krisehåndtering. Dette vil også kunne styrke nærhetsprinsippet ved at man blir i bedre stand til å kunne utføre og ferdigstille en økende mengde av oppgaver på stedet, forutsatt at infrastrukturen sørger for at informasjonen når fram til brukeren. I det videre forskningsarbeidet vil det være naturlig å se på muligheten for å utvikle en eller flere demonstratorer som kan bidra til å øke kunnskapen ytterligere på dette området, også på infrastruktursiden og bakenforliggende systemer. Dette vil øke kunnskapen ikke bare innenfor temaer som informasjonsdeling, situasjonsforståelse og samhandlingsevne internt i totalforsvaret, men også innenfor området strategisk kommunikasjon som eksempelvis informasjon til offentligheten.

The FFI project ”Smart collaboration in the new information landscape” explores civil-military collaboration and more effective military cooperation by using civil technology like smart phones, cloud services and mobile phone applications. Smart phone technology has proven to be an effective tool in crisis management in international catastrophes. The report describes the opportunities for using smart phones, mobile applications and eventually cloud services in crisis management in Norway. The report focuses in particular on the technological opportunities in crisis communication. The report addresses the following research question: What are the opportunities to use smart phones and apps as tools for crisis management and civil-military collaboration? Catastrophes are stressful situations where the decision makers, first responders, military staff and civil stakeholders are challenged by lack of timely and relevant information, time pressure and a high degree of uncertainty. The uncertainty is related to the huge amount of available information. The widespread dissemination of smart phones among the population provides, however, unused opportunities for stakeholders and crisis responders to share real time information across the civil and military sector. Mobile technology and mobile apps provide opportunities to produce a shared situational awareness and improve the decision making. Smart phones and cloud services offer opportunities for scalability of services and availability everywhere as long as you have an internet connection. The use of such technology raises at the same time some basic security questions. Another challenge is related to the validity and quality of data found on the Internet. Crisis communication is an area where there are already several tools for developing mobile apps. In addition, there are free and commercial apps available. Even though these apps offer many services, they are still not designed to serve the specific need of the Norwegian civil emergency preparedness or the needs of the defense sector. Current available apps can however inspire future developments within mobile technology in order to provide increased flexibility and user-centric solutions. The report concludes that there are considerable opportunities for leveraging mobile technology to achieve more flexible solutions and to make information available down to the individual level in civil-military crisis management. This will also strengthen the stated aim that those closest to the incident should be able to handle it locally (“nærhetsprinsippet” in Norwegian), provided that the underlying infrastructure ensures that the information reaches the user. Further research work will be directed towards the development of one or more demonstrators that can contribute to increased knowledge in this field, including the infrastructures and backend systems. The work should not be limited to information sharing, situational awareness and civil and military collaboration, but should also cover topics like strategic communication and information to the public.