Lykkes effektiviseringen? - en analyse av forsvarssektorens ressursbruk 2004-2015

Abstract

Forsvarssektoren utfører sine oppgaver innenfor gitte økonomiske rammer. Dette medfører et kontinuerlig behov for kartlegging av utgifter for å sikre at ressursene anvendes på operativ virksomhet. Behovet for frigjøring av ressurser til operativ virksomhet har vært et tilbakevendende tema i forsvarsplanleggingen og i omstillingene forsvarssektoren har vært igjennom. Som et ledd i dette effektiviseringsarbeidet har det blitt rettet oppmerksomhet mot utgiftsreduksjon på identifiserte områder, eksempelvis reise- og konsulentutgifter. Denne rapportens regnskapsanalyse for perioden 2004–2015 ser på hvorvidt sektoren har lykkes i å nå sine målsettinger innenfor følgende fire utgiftsområder: drift, leie og vedlikehold av maskiner, utgifter til konsulenter, reiseutgifter og eiendom, bygg og anlegg (EBA). Innenfor det første utgiftsområdet finner vi at utgifter til drift, leie og vedlikehold av maskiner har økt med 51 prosent i perioden, uten en tilsvarende klar økning i aktivitetsnivå. Videre har konsulentutgifter, ekskludert utgifter til ekstern kvalitetssikring, økt med 48 prosent i perioden 2006–2015. Et resultat i utgiftsområde tre er at gjennomsnittlige reiseutgifter per årsverk er redusert med 31 prosent i løpet av perioden 2004–2015. I det fjerde utgiftsområdet finner vi at driftsutgifter per kvadratmeter EBA har økt med 46 prosent i perioden 2004–2015. For å kunne si noe om hvordan effektiviseringen har bidratt til å vri ressurser mot operativ virksomhet, analyserer rapporten videre utviklingen i årsverk fordelt på operativ virksomhet og stabsog støttefunksjoner. Her er ett av hovedfunnene at andelen årsverk innenfor operativ virksomhet i forsvarssektoren har økt fra 33 prosent til 39 prosent i perioden 2004–2015. Ser vi kun på Forsvaret har andelen årsverk innenfor operativ virksomhet økt fra 36 til 45 prosent i løpet av samme periode. Analysen av årsverksdata tyder på at forsvarssektoren i løpet av perioden har beveget seg i riktig retning når det gjelder å nå målet om å frigjøre ressurser til prioritert virksomhet. Sett i sammenheng med resultatene fra regnskapsanalysen har sektoren likevel et klart potensial for videre reduksjon innenfor enkelte utgiftsområder. Dermed er det fortsatt behov for å videreføre og videreutvikle arbeidet med effektivisering for at forsvarssektoren skal bli bedre rustet til å prioritere operativ evne i framtiden.

The Norwegian defence sector performs its tasks with a limited amount of resources. This implies a continuous need to identify what causes expenses to increase in order to ensure that resources are used on prioritized activity. The allocation of resources to prioritized activity has been a theme in the planning of the Norwegian defence, as well as the reorganizations the sector has undergone. As part of the work towards increased efficiency there has been given attention towards expenses such as travel- and consultancy expenses. This report analyzes the financial accounts and acitvities of the Norwegian defence sector in the period 2004–2015 in order to state whether the targets have been reached. The reports starting point is a selection of the following four areas of expense: Running, hire and maintenance of machines, expenses on consultancy, travel expenses and property, buildings and facilities (EBA). We find that the expenses on running, hire and maintenance of machines have increased by 51 percent during the ten-year period, in spite of lower level of activity on many platforms. Expenses on consultancy has increased by 48 percent in the period 2006–2015, excluding expenses external quality assurance. One of the results in the third area of expense is that average travel expences per employee has decreased by 31 percent during the period 2004–2015. In the fourth area of expense we find that the running expenses for each square meter EBA have increased by 46 percent in the period 2004–2015. In order to assess if the sector has succeeded in channeling resources towards prioritized activity we compare the amount of personnel within operative elements and supportive elements. One of the main findings here is that the share of personnel employed within operative elements has increased from 33 to 39 percent during the period 2004–2015. For the Armed Forces alone, the share of personnel employed within operative elements has increased from 36 to 45 percent during the same period of time. These results from the analysis of personell indicate that the Norwegian defence sector is on the right track to achieve its target of reallocating resources from supportive elements to operative elements. However, the Norwegian defence sector still has a substantial potential for reduction of expenses in order to enable further use of resources on prioritized activity. There is still a need to continue and further develop the work towards increased efficiency to ensure that resources are used on prioritized activity.