Show simple item record

dc.contributorBakstad, Lorns Haralden_GB
dc.contributorBloebaum, Trude H.en_GB
dc.contributorBrannsten, Marianne R.en_GB
dc.contributorBroen, Torgeiren_GB
dc.contributorBråthen, Karstenen_GB
dc.contributorDiesen, Sverreen_GB
dc.contributorGerhardsen, Wencheen_GB
dc.contributorGilljam, Martinen_GB
dc.contributorGulichsen, Steinaren_GB
dc.contributorHansbø, Mortenen_GB
dc.date.accessioned2018-09-28T12:31:24Z
dc.date.available2018-09-28T12:31:24Z
dc.date.issued2016-05-27
dc.identifier1350
dc.identifier.isbn978-82-464-2739-3en_GB
dc.identifier.other2016/01028
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/20.500.12242/1188
dc.description.abstractHva teknologi betyr for Forsvaret. Da FFI ble etablert i 1946, var det i erkjennelse av at den teknologiske utviklingen var og ville være svært viktig for Forsvaret. FFI skulle bidra til moderniseringen av Forsvaret, industrien og det vitenskapelige miljøet i Norge. Det er fortsatt avgjørende å henge med i den teknologiske utviklingen. Bare slik kan vi utvikle et relevant forsvar. Det vil si et forsvar som kan møte endrede forsvars- og sikkerhetsutfordringer, her-under å danne en krigsforebyggende terskel og trygge eget personell. Ved å ta i bruk teknologi på en smart måte vil vi kunne løse oppgavene mer effektivt og med større kraft, alene og sammen med allierte og partnere.Forspranget som USA og Vesten har hatt siden den første Golfkrigen, er nå i ferd med å utlignes. Det russiske forsvarsforskningsbudsjettet ble doblet mellom 2012 og 2015. Kinas investering i forsvarsforskning er sterkt økende og er nå vurdert til å være mer enn dobbelt så stor som den tilsvarende samlede investeringen i Europa. Fort-setter trenden, anslås det at Kina vil gå forbi USA før 2025. USA har ambisjoner om å beholde den militære overlegenheten så lenge som mulig og lanserte flere strategiske tiltak i 2014 for å klare dette. Europas samlede investering i forsvarsforskning har på den annen side blitt redusert med 29 prosent de siste årene og utgjør omtrent en sjettedel av USAs forskning- og utviklingsbudsjett på omtrent 600 milliarder kroner – eller et halvt norsk statsbudsjett. Dersom denne utviklingen ikke endres raskt, vil Europa ha valget mellom å bli en kunde av amerikansk forsvarsindustri eller være uaktuell som samarbeidspartner.Mye av den grunnleggende teknologiutviklingen er fortsatt finansiert av militære midler, spesielt i USA, Russland og Kina, men anvendelsene er på mange områder drevet av sivile behov og av investeringer i forskning og utvikling i sivile selskaper. En konsekvens er at mye avansert teknologi er rimelig og lett tilgjengelig for alle. Dette bidrar også til å redusere Vestens forsprang.Denne utgaven av VITEN tar for seg spesifikke teknologiområder og teknologi-er som vil gi Forsvaret store muligheter i dag og i årene framover. Den teknologiske utviklingen vil fortsatt utfordre forsvarssektoren, og vil på sikt kunne medføre store endringer i struktur, organisasjon og operasjonskonsepter for å opprettholde et bære-kraftig forsvar. Vi må utnytte de mulighetene teknologien gir oss for å være relevante for våre nære allierte, og vi må forberede oss på at motstanderne våre, symmetriske så vel som asymmetriske, vil ta den samme teknologien i bruk.
dc.language.isonoben_GB
dc.subjectTermsetEmneord::Teknologi
dc.subjectTermsetEmneord::Teknologiutvikling
dc.subjectTermsetEMneord::Forsvarsforskning
dc.titleTeknologien Forsvaret trengeren_GB
dc.type.documentViten
dc.source.issue16/01028en_GB
dc.source.pagenumber47en_GB


Files in this item

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record