Simulations of the release and dispersion of chlorine and comparison with the Jack Rabbit field trials
Abstract
The release and dispersion of toxic industrial chemicals as a result of accidents, terrorism or
sabotage, represents a possible hazard. Such chemicals are often transported and stored as
condensed liquids in pressurized tanks. There is a significant gap of knowledge and a lack of
reliable models for calculating the release and dispersion of dense gases, like for example
chlorine, and thus on calculating the resulting hazard areas. This knowledge gap is assumed to be
relatedto a poor understanding of the source term, especially for massive releases. In order to
address this issue, a series of experiments in which two tons of chlorine and ammonia
respectively were released from a pressurized tank, were conducted at Dugway Proving Ground,
Utah, USA, during spring 2010. FFI assisted in the planning of the experimental setup by
conducting numerical simulations of the release of chlorine. In addition, FFI participated in these
experiments, as the only non-American institute, and has access to all the experimental data.
This report describes simulations of one of the releases with an advanced Large Eddy Simulation
model developed by Cascade Inc., and with the faster hazard prediction tool ARGOS and the
dense gas dispersion model SLAB. The results from these are compared with the experimental
results. The goal is to gain insight about massive releases of pressurized toxic industrial chemicals
and the effectiveness of the fast hazard prediction tools to predict the dispersion and
consequences of the release.
Some simplifications and assumptions had to be made in order to use the LES software for
simulating the experiment. Even so, near the source, where the dynamics are to a large extent
driven by the release jet, good agreement with the experiment is found.
The fast hazard prediction tools cannot resolve the source characterisations of the experiment. A
method where the source is specified as anevaporating pool, instead of a two-phase jet from a
pressurized tank, was tested. Good agreements with the experiment can be found, however it is
quite dependent on the evaporation rate and it is not obvious how to specify this rate a priori. Utslipp og spredning av giftige industrikjemikalier som følge av uhell, terror eller sabotasje,
representerer en fare. Slike kjemikalier transporteres og oppbevares ofte som væsker i trykksatte
tanker. Det er et betydelig kunnskapsgap og mangel på pålitelige modeller for å modellere utslipp
og spredning av tunge gasser, som for eksempel klor, og dermed for å beregne fareområdet ved
slike hendelser. Det er antatt at forskjellene i stor grad er relatert til mangelfull kildemodellering,
spesielt for store utslipp. For å studere kildetermen ved massive utslipp av tunge gasser ble en
serie felttester, der to tonn av henholdsvis klor og ammoniakk ble sluppet ut, gjennomført ved
Dugway Proving Ground, Utah, i perioden 27. april - 21. mai 2010. FFI deltok i
planleggingsfasen av feltforsøkene med to-fase utslippsberegninger av klor for å bidra til å
definere forsøksoppsettet.
Denne rapporten beskriver beregninger av utslippene med en avansert Large Eddy Simulationmodell
utviklet ved Cascade Inc., USA, og med de raskere fareprediksjonsverktøyene ARGOS og
SLAB. Hensikten er å erverve økt kunnskap om store utslipp over kort tid av trykk-kondenserte
toksiske industrikjemikalier, samt å undersøke de raske fareprediksjonsverktøyenes evne til å
forutsi spredning av gass og konsekvensene etter et utslipp.
Noen forenklinger og antagelser var nødvendige for å kunne bruke LES-koden til å simulere
utslip pet i eksperimentet. Likevel er det god overenstemmelse mellom eksperimentet og
simuleringen nær utslippet, der dynamikken til stor grad er styrt av utslippsstrømmen fra tanken.
De raske fareprediksjonsverktøyene kan ikke simulere utslippsmekanismen i eksperimentet
direkte. En metode der kilden spesifiseres som en dam som fordamper i stedet for en tofasestrøm
fra en trykksatt tank ble forsøkt. God overensstemmelse med de eksperimentelle målingene kan
oppnås, men resultatene er nokså avhengig av fordampingsraten fra dammen, og det er ikke
åpenbart hvordan denne raten bør spesifiseres.