Finite element simulations of drop indentations into oily clay
Abstract
When testing equipment for personnel protection a set of requirements usually has to be
followed. One of the most common sets of test requirements is set by the American National
Institute of Justice 0101:06 standard. Among the conditions are a list of requirements for
the ballistic clay, Roma Plastilina no. 1, used as backing for the test specimens. The
clay has to be tested in a ball drop test, both before and after being used for tests on
the personnel protection equipment. In ballistic tests at Forsvarets forskningsinstitutt, an
oily Roma Plastilina type clay is often used as backing material, which makes a better
understanding of the clay behaviour highly relevant. Unfortunately, very little work on the
clay is found in literature.
In order to study the ballistic clay used at Forsvarets forskningsinstitutt, a set of ball drop
tests have been conducted. The impact of the steel ball with the clay was monitored with
a high speed camera to allow the penetration dynamics to be studied. These experimental
results were used as reference points for a set of numerical studies. The Finite Element
Method in the IMPETUS Afea software package, was used to test if it would be possible to
simulate the ball drop test reliably. The simulations were initially performed with a simple
model for the clay, and step by step the influence of various parameters were studied. In
this manner, relevant parameters and additions and changes to the material model could
be found.
The simulations showed that the initial and simple model with a linear yield stress curve
for the clay, was not adequate to model the penetration dynamics. The steel ball and clay
showed too heavy oscillations after impact in the simulations with this model. Other and
slightly more complex yield stress curves were tested, however, only with minor improvements
in the results. In order to lower the oscillatory behaviour after impact, damping
terms were introduced to the clay material model. This resulted in less oscillations, but
the experimental results could not be reproduced acceptably. However, when the clay was
tried modelled by a visco-plastic material model with built in damping, the behaviour of
the clay in simulations reproduced the experimental results satisfactorily.
With the proper parameters, simulations with the visco-plastic model give reasonable results
within the strain rate, temperatures and level of plasticity observed in the experimental
tests. The model is expected to be adequate for use in more complex simulations on impact
of hard core projectiles on hard ceramic, since the uncertainties in the models for ceramic
and the hard projectile core are rather large. However, further work on the clay model
would be needed if this model is going to be used in simulations where the clay has a larger
influence on the dynamics. Though for now, the present result is sufficient. Under test av utstyr til personlig beskyttelse er det vanligvis en rekke krav som skal overholdes.
En av de mest alminnelige testspesifikasjonene er utarbeidet av Amerikanske National
Institute of Justice og finnes i 0101:06 standarden. I denne finnes en rekke krav
til blant annet den leiren som benyttes som bakstøtte i ballistiske tester, Roma Plastilina.
Leiren må testes i en ball drop test både før og etter det er brukt i testene på beskyttelsesutstyr.
Siden det på Forsvarets forskningsinstitutt benyttes leire i mange ballistiske tester, er
en bedre forståelse av denne leiren ytterst relevant. Dessverre er litteraturen mangelfull på
dette området.
For å studere den ballistiske leiren benyttet på Forsvarets forskningsinstitutt er et par
eksperimentelle ball drop tester blitt utført. Anslaget av stålkulen mot leiren ble filmet
med høyhastighetskamera for å tillate dynamikken i penetrasjonen å bli observert. Disse
eksperimentelle resultatene ble benyttet som referansepunkter for en rekke numeriske simuleringer.
Elementmetoden i IMPETUS Afea programvaren ble brukt til å undersøke om det
var mulig å simulere ball drop testene på pålitelig vis. Simuleringene ble først utført med
en enkel modell for leire, hvor innflytelsen av den enkelte parametere ble studert. På denne
måte kunne relevante parametere og tilføyelser til materialmodeller finnes.
Simuleringene viste at den initielle enkle modellen med lineær tøyningskurve ikke var
tilstrekkelig god til å gjengi penetrasjonsdynamikken. I simuleringene viste stålkulen og
leiren en for kraftig oscillasjon etter anslag. Andre og mer komplekse tøyningskurver ble
testet, men bare med mindre forbedringer til følge. For å minske oscillasjonene i leiren etter
anslag ble et dempningsledd innført i materialmodellen. Dette medførte mindre svingninger,
men eksperimentene ble ennå ikke gjengitt på akseptabelt vis. Til slutt ble en viskoplastisk
modell med innebygget demping testet. Med de rette materialparametere gjengav denne
modellen de eksperimentelle resultatene på tilfredsstillende vis.
Med de rette parametrene viste simuleringene med den viskoplastiske modellen akseptable
resultater innen de grenser for tøyningsrate, temperatur og plastisitet som ble observert i
eksperimentene. Modellen er tilfredsstillende til å bli brukt i mer komplekse simuleringer
med anslag av et hardkjerneprosjektil mot harde keramikkplater, ettersom usikkerhetene
i materialmodellene for keramikk og hardkjernen til prosjektilet er ganske store. Men ytterligere
arbeid på modellen for leire er nødvendig, dersom modellen må benyttes i simuleringer
hvor leiren har større innflytelse på dynamikken. Modellen er likevel tilstrekkelig
god for de simuleringene som planlægges.