Ryddingen av Hjerkinn skytefelt - en oppdatert vurdering

Abstract

Denne rapporten er laget på oppdrag fra Forsvarsbygg Utvikling Øst/Hjerkinn PRO. Hensikten med rapporten er å belyse kvaliteten på ryddingen av Hjerkinn skytefelt og å være et hjelpemiddel i arbeidet med å rasjonalisere leteprosessen. Rapporten bygger på en tilsvarende rapport fra 2012 [1], men oppdaterte tall fra ryddingene i 2012, 2013 og 2014 er nå tatt med. Hjerkinn PRO har som deloppgave å fjerne alle synlige blindgjengere i Hjerkinn skytefelt. Per dags dato (høsten 2014) er en betydelig del av denne oppgaven gjennomført, men noen mindre deler av feltet er ennå ikke gjennomsøkt. Disse delene er lite tilgjengelige, men det må likevel forventes at en del objekter også blir funnet der. Rapporten består av to deler. I den første delen er det brukt en statistisk modell for å beregne tallet på blindgjengere som kan forventes å være igjen i feltet, og hvor det er mest sannsynlig at de befinner seg. Denne analysen er basert på resultatene av de søkene som er gjort til nå. Bruk av manngard én gang avdekker rundt 64 % av de blindgjengerne som ligger synlig i jordoverflaten. Tallet er imidlertid avhengig av vegetasjon og mikrotopografi, og det vil derfor være nødvendig å gå manngard flere ganger hvis sannsynligheten for funn er stor. En slik vurdering vil basere seg på tettheten av funn i tidligere letinger. Den andre delen av rapporten er en enkel analyse av hvor lenge en slik lete- og ryddeprosess bør vare. Ut fra en samfunnsøkonomisk vurdering av kostnaden forbundet med en eventuell framtidig ulykke på feltet, forsøker vi å fastsette et kriterium for når letingen etter blindgjengere bør avsluttes. Kostnaden for hver blindgjenger som blir funnet, vil øke etter hvert som feltet gradvis tømmes for dem. En slik kostnadsvurdering er imidlertid beheftet med flere svært usikre faktorer. Letingen bør pågå inntil kostnaden per funn kommer på høyde med den sannsynlige samfunnskostnaden ved at noen blir skadet eller drept på grunn av blindgjengere i feltet. Man må da også ta hensyn til hvor sannsynlig det er at en slik ulykke skjer. Dette er det vanskelig å gi en sikker kvantitativ analyse av, fordi det berører menneskelig adferd. Imidlertid kan det se ut til at en kostnad på noen hundre tusen kroner per funn er forsvarlig. Grunnlaget for den statistiske vurderingen, og i noen grad også for den økonomiske delen, vil endre seg etter hvert som nye funn blir gjort. Det kan derfor være nødvendig med en ny vurdering med jevne mellomrom, tentativt minst annethvert år.

This report is made on the request from the Norwegian Defence Estates Agency’s project Hjerkinn PRO. The purpose of the project is to remove all visible duds and other ordnance objects in the now abandoned Hjerkinn Firing Range. The aim of this report is to evaluate the clean-up operation, which has been ongoing since 2006, and to provide a tool for rationalizing the search process. The report is an update of a similar report from 2012, now including additional results from the clean-ups done in 2012, 2013, and 2014. Today, a large part of the area has been searched at least once, and some areas have been searched several times. However, several hundred duds are still remaining, both in the searched areas and in the areas that are not yet searched. The report consists of two parts. The first part (chapters 2 and 3) analyses the clean-up process in a statistical manner that results in an estimate of the number of remaining duds expected to be in the area, and where to search in order to find as many duds as possible. This evaluation is based on the results of the searches made so far. The use of a posse of personnel will uncover around 64% of the objects that can be found in the area. However, the quality of the search will depend on the degree of vegetation as well as the microtopography. Thus, raising a posse several times in an area may be required if the expected number of objects is high. The second part of the report is a simple analysis of how long such a clean-up process should go on. From a socio-economic viewpoint, there is a certain cost, due to a certain risk, attached to any dud remaining in the area. As long as this cost exceeds the cost of finding and removing a dud, the clean-up should continue. However, as the clean-up goes on, the number of remaining duds will decrease, and the cost per dud found will increase. Ultimately, a break-even point will be reached, at which the clean-up should cease. In the analysis, the probability that anyone discovers and manipulates the duds until detonation must be accounted for. This is a very difficult issue that addresses unquantifiable factors related to human behaviour. However, a reasonable and somewhat conservative estimate indicates that a search should continue until the cost per object found exceeds some hundred thousand NOK.