Hvem utgjør de reelle samvirkeressursene for nødetatene i en krise? - en studie av vekteres rolle i akuttfasen etter en krise, eller større hendelse

Abstract

Denne studien er en masteroppgave i samfunnssikkerhet ved Universitetet i Stavanger. Arbeidet har vært utført, og blitt veiledet, ved FFI (prosjekt Beskyttelse av samfunnet 7). Studien diskuterer hvilken rolle privatansatte vektere har, og kan få, når en større hendelse, som for eksempel terrorangrep, inntreffer. Kan vektere utgjøre en forskjell under kriser og større hendelser? Den største utfordringen etter terroraksjonene i Madrid i 2004 var å få nok ressurser til innsatsen i den akutte fasen. I London i 2006 og i Oslo 2011 var det også en utfordring å få nok ressurser til å løse alle oppgaver i den akutte fasen. I beredskapsplanverket til norsk politi er det nevnt en rekke samvirkeaktører, men det er lite sannsynlig at noen av de som er nevnt der utgjør en reell ressurs i akuttfasen av en krise. Grunnen til dette er at det tar for lang tid å mobilisere og forflytte dem til innsats. Noe av grunnen til at disse likevel er nevnt som en samvirkeressurs kan skyldes at akuttfasen ikke er definert i politiet sitt planverk. Planverket sier ingenting om når de ulike samvirkeaktørene kan bistå, eller hvor lang tid det tar å mobilisere dem til innsats. Private vektere er ikke nevnt i noe planverk som en ressurs, men faktum er at vektere ofte er på stedet før nødetatene, og at vektere, i tillegg til tilfeldig forbipasserende, har vist seg å være den eneste reelle tilgjengelige ressursen i den første timen etter at en hendelse har inntruffet. Private vekterselskaper har ansvaret på mange trafikknutepunkter, kjøpesentra og andre steder der det ferdes mange mennesker. På disse stedene finnes det, i tillegg til vektere med lokalkunnskap om objektet, ofte en vaktsentral hvor vekterne har oversikt over kameraer og alarmer. Ved en hendelse ved slike objekter vil innsatspersonell fra politiet kunne ha god nytte av både lokalkunnskapen til stedlige vektere, men også tilgang på kameraer og alarmsystemer. I etterforskningen av konsekvensene av bomben i regjeringskvartalet den 22. juli 2011 var videomateriale fra private vekterselskap og regjeringskvartalet viktig. Alle vektere har en felles grunnutdanning som inkluderer grunnleggende ferdigheter i livreddende førstehjelp, og evakuering av mennesker. Erfaringer har vist at vektere utgjør en ressurs, men erfaringene gjenspeiles ikke i planverk. Politimestre har ansvar for å utarbeide planverk, men politimestrene i Norge er ikke samstemte i hvem som kan utgjøre en ressurs i kriser og ved større hendelser. Flere steder i Norge er det i dag flere vektere enn politifolk i gatene, men beredskapssystemet til politiet inkluderer ikke samvirke med vektere. Denne studien avdekker et forbedringspotensial i forhold til dagens beredskapssystem og planverk.

This study was written as a master dissertation in the program “Samfunnssikkerhet” (Security and Society) at the University of Stavanger. The study was hosted, and supervised, by FFI (Norwegian Defence Research Establishment). The study discusses the role of private security personnel during the initial phase of a crisis. The major challenge after the terrorist attacks in Madrid in 2004, was providing enough resources to the scene of the bombings within the first 30 minutes after the attack. The same challenge occurred in London in 2006 and in Oslo in 2011. In the Norwegian Police emergency plans, several partners are listed from whom the Police can ask assistance from. However it is unlikely that any of those listed are able to contribute in the first phase (first hour) after an attack has taken place. The reason for this is that it takes too long for them to mobilize and to be transported to the scene. The reason why they are listed, although they most likely cannot contribute in the first phase, may be because the first phase (first hour) is not defined in the Police plans. The plans do not assess when the different partners can offer assistance, nor how long they will need to mobilize. Private security personnel are not mentioned in any official plans as a resource in a crisis, but the fact is that private security personnel often are at the scene of an incident even before the emergency services. Private security personnel, together with civilians that accidently passes by, have proven to be the sole resource after an incident has occurred. Private security companies are present at most large subway stations, bus terminals, airports, train stations, malls and other places where there are many people present. Besides having knowledge of the object, the security personnel will often have a command center with cameras and alarm systems of the location. When an incident occurs at places like this, the emergency services and especially the Police, not only have good use of personnel with local knowledge of the location, but also access to the command centers. After the bombing in Oslo in 2011, information from the video cameras operated by private security companies and the guard force at the Government building was essential in the investigation. All private security personnel share the same basic training. This training includes first aid and how to evacuate people. These skills make them a resource in a crisis. Experience has shown that private security personnel are a resource for the police in a crisis situation. However, these experiences are not taken into plans. It is the Police chiefs that are responsible for making plans, but the Police chiefs in Norway do not agree on who constitutes a resource in a crisis situation. Many places in Norway see more private security personnel than Police Officers on the streets, but private security officers are not included in the Police plans. This study reveals that the emergency plans and system of today can be improved