Trick or treat? - samfunnsvitenskapelige refleksjoner rundt militær villedning

Abstract

Høsten 2011 og 2012 var representanter fra FFI-prosjektet “Militære informasjonsoperasjoner” deltakere ved symposier i ”Military Deception” (MILDEC) / villedning ved Cranfield University i England. Denne rapporten beskriver noen av bidragene, i særlig grad representert ved arrangør Simon Hendersons teorier og modeller for forståelse av MILDEC. Et par av de sivile presentasjonene vil også bli omtalt, da en av de underliggende tesene for symposiet er at den inspirasjon og kreativitet man kan få fra andre domener enn de militærfaglige er viktige. De rent militære presentasjonene var av graderingshensyn begrenset i omfang og mindre praktisk relevante, og blir derfor ikke referert til i særlig grad her. For å sette faget i en annen kontekst, er det også lagt vekt på tanker og teorier fra samfunnsvitenskap, herunder sosialantropologi og sosiologi. I prosjektets avtale fra 2010 står det at et av delmålene for prosjektet er å: Utforske hvordan informasjonsoperasjoner kan belyses fra andre faglige tradisjoner, herunder retninger innen samfunnsvitenskap og humaniora1. Analyser av menneskelig adferd brukes av sosialantropologer for å kontekstualisere sosiokulturelle aspekter, her gjøres det relevant i en militær sammenheng. Nato-gruppe SAS 074 sitt arbeid med å inkludere menneskelige faktorer i operasjonsplanlegging beskrives med tanke på å analysere og planlegge villedning. Analyseverktøyet CMaps system blir også presentert og beskrevet. Avslutningsvis presenteres noen spørsmål og utfordringer: Har vi tilstrekkelig kunnskap om villedning i det norske forsvaret, og, i så tilfelle – brukes den? Deler vi den informasjonen som bør deles? Og har vi evnen til å arbeide metodisk og strukturert, samtidig som den nødvendige kreativitet dyrkes? Dette er noen, blant flere, diskusjoner som ikke avsluttes i denne rapporten, men som det vil være behov for å forske videre på. Denne rapporten fungerer kun som et preliminært arbeid, den er ikke uttømmende, ei heller basert på langvarig forskning.

Scientists from the Norwegian Defence Research Establishment (FFI) attended two symposiums on Military Deception (MILDEC) at Cranfield University in the United Kingdom, in the autumn 2011 and autumn 2012, respectively. This report describes some of the presented lectures, especially the theories and models of scientist and organizer Mr. Simon Henderson. A few of the civilian presentations will be mentioned as well, as an underlying assumption of the symposium is that the creativity and flexibility of non-military domains are important. The purely military presentations were less relevant for practical utility, as they were limited by classification concerns. Consequently, they will not be referred to in any special degree. In order to put the subject in a new, or at least alternative, context, we present some reflections from social science, henceforth social anthropology and sociology. One of the objectives of this project is to explore how information operations can be viewed from other disciplines, especially within the social sciences and humanities. Social anthropologists scrutinize human behaviour in order to contextualise socio-cultural aspects; this work will be made relevant in the perspective of military deception. The work of the NATO group SAS 074, creating analytical tools for implementing human factors in operational planning, will also be briefly presented. The developed tools and methods are put in a context for their application to military deception. Finally, we ask some questions and present some central challenges: Do we have sufficient and adequate knowledge about military deception in the Norwegian Defence? If so – do we use it properly? Do we share the information that needs to be shared? And do we have the ability to work methodically and in a structured way, while cultivating the necessary creativity? These are some, amongst several, discussions, which are not concluded in this report; more research on the topic is needed. This report is based on a limited base of research, and is not meant to be comprehensive.