Public communication in acute CBRN incidents in Norway

Abstract

This dissertation examines public communication in acute chemical, biological, radiological and nuclear (CBRN) incidents. Literature on the subject is considered, extracting general agreements and recommendations, as well as addressing common concerns, issues and myths. This is put into the context of the Norwegian case, where several experts, preparedness agencies and rescue services have been interviewed. The main conclusion is that public communication in acute CBRN incidents in Norway coincides with the literature and guidelines on the subject, with some exemptions. Work can be done to improve public communication with respect to public awareness raising, clear and understandable risk communication, organisational stipulation of communication responsibility, collaboration between responders, experts and governmental departments in reciprocal consultation with the public as well as potential divergences in local areas.

Denne rapporten tar for seg publikumskommunikasjon i akutte kjemiske, biologiske, radiologiske og kjernefysiske (CBRN) hendelser. Bakgrunnen er basert i en litteraturstudie om temaet, som trekker frem generell enighet og anbefalinger, samt undersøker vanlige problemstillinger og myter. Dette blir satt inn i en norsk kontekst, hvor flere eksperter, beredskapsetater og redningstjenester har blitt intervjuet. Hovedkonklusjonen er at publikumskommunikasjon i akutte CBRN-hendelser i Norge stemmer overens med litteraturen og retningslinjene på området, med noen unntak. Innsats kan gjøres for å forbedre publikumskommunikasjon ved offentlig bevisstgjøring, klar og forståelig risikokommunikasjon, organisatorisk fastsettelse av kommunikasjonsansvar, samarbeid mellom redningstjenester, eksperter og departementer i gjensidig konsultasjon med publikum, i tillegg til lokale avvik.