dc.contributor | Voie, Øyvind Albert | en_GB |
dc.date.accessioned | 2018-09-19T09:04:41Z | |
dc.date.available | 2018-09-19T09:04:41Z | |
dc.date.issued | 2014-03-19 | |
dc.identifier | 116901 | |
dc.identifier.isbn | 978-82-464-2355-5 | en_GB |
dc.identifier.other | 2013/02530 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/20.500.12242/1023 | |
dc.description.abstract | Formålet med denne studien var å foreta en litteraturgjennomgang for å samle inn informasjon
om stoffer i røyksatser og deres reaksjonsprodukter og rangere røyksatsene med hensyn på
farlighet for helse og miljø. Røyksatsene inkludert i studien var HC-røyk (heksakloretan/sink),
hvitt fosfor, titan tetraklorid, rødt fosfor, titandioksid. For hver av røyktypene ble det beregnet
flere risikokvotienter (RQ) basert på iboende helse- og miljøfarlighet. En risikokvotient indikerer
uakseptabel risiko dersom den er > 1, og akseptabel risiko dersom den < 1. Det ble beregnet RQ
for følgende aspekter; inhalasjon av røyk, oralt opptak av forurenset jord (mennesker), inntak av
forurensede planter (mennesker), forurensning av vann (vannlevende organismer), og fare for
brann (selvantenning). Røyksatsene ble rangert med hensyn til farlighet for helse og miljø som
følger; HC-røyk > hvitt fosfor > titan tetraklorid > rødt fosfor > titandioksid, hvor den farligste er
HC-røyk. Det viktigste miljøaspektet for alle røyksatsene er effekten på human helse ved
inhalasjon av røyk. Det er derfor generelt viktig å unngå at militært personell oppholder seg i
røyk. Problemet med forurensning av jord ser ikke ut til å være signifikant med unntak av hvitt
fosfor, som historisk har forgiftet fugler i våtmarksområder. På grunn av høyt nivå av sink i HCrøyk
kan deponering av sink på planter og i vann være et problem, da sink kan ha effekt på
planteetere og akvatiske organismer. Hvitt fosfor er forventet å kunne forårsake branner som
følge av selvantenning. Det er fare for at rødt fosfor kan gjøre det samme, ettersom denne kan
antennes på nytt etter at brannen i røyksatsen er slukket, da temperaturen fortsatt kan være høy. | en_GB |
dc.description.abstract | The aim of this study was to collect and review information about known military obscurants in
order to rank their relative hazard in respect to human health and the environment. The obscurants
included in the study were HC-smoke (hexachloroethane/zinc), white phosphorus, red
phosphorus, titanium tetrachloride, and titanium dioxide. Risk Quotients (RQ) were calculated for
each obscurant. A RQ indicates a risk if the RQ >1, and no risk if the RQ < 1. RQs were
calculated for the following aspects; inhalation of smoke, oral uptake of soil (humans), intake of
edible plants (humans), contaminated water (aquatic organisms), and risk of fire (autoignition).
The obscurants were ranked as follows in respect to inherent environmental hazard; HC-smoke>
white phosphorus > titanium tetrachloride > red phosphorus > titanium dioxide, where the most
hazardous was HC-smoke. The most significant environmental aspect for all obscurants was
inhalation of smoke by military personnel. Military personnel should therefore avoid smoke
exposure. Contamination of soil seemed to be of less concern, except for white phosphorus that
historically has poisoned birds in wetlands. HC-smoke contains zinc, and deposition of zinc on
plants and water can be a problem, since zinc can have an effect on herbivores and aquatic
organisms. White phosphorus is the only smoke with the property of auto-ignition at outdoor
temperatures. However, red phosphorus may reignite after fire is extinguished. | en_GB |
dc.language.iso | nob | en_GB |
dc.title | Helse- og miljørisikovurdering av militære røyksatser | en_GB |
dc.subject.keyword | Røyk | en_GB |
dc.subject.keyword | Røykskader | en_GB |
dc.subject.keyword | Pyroteknikk | en_GB |
dc.subject.keyword | Helse | en_GB |
dc.subject.keyword | Miljøpåvirkning | en_GB |
dc.subject.keyword | Risikoanalyse | en_GB |
dc.source.issue | 2013/02530 | en_GB |
dc.source.pagenumber | 29 | en_GB |