Cyberdomenet, cybermakt og norske interesser
Abstract
Formålet med denne rapporten er å belyse hvordan cyberdomenet og cybermakt er relevant for
norske interesser i en globalisert verden. Denne kunnskapen skal bidra i prosjektets videre arbeid
med Forsvarets mulige fremtidige roller.
Rapporten er tuftet på lærdommer fra cybermaktstudiens kartleggingsrapport hvor cyberdomenet
defineres og dets egenart, samt sentrale trender beskrives. I likhet med foregående maktstudier
ved FFI, drar denne rapporten veksel på arbeidene gjort i Utenriksdepartementets Refleksprosjekt
siden 2006. Refleksprosjektet ble etablert av daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre for å
fremme en bredere debatt om norsk utenrikspolitikk. Foregående helhetlige gjennomgang av
norsk utenrikspolitikk i statlig regi ble gjort i 1989. Refleksprosjektet ble derfor etablert med sikte
på å holde debatten gående også etter en ny stortingsmelding om norske interesser i verden.
Debatten har så langt munnet ut blant annet i boken Norske Interesser. Utenrikspolitikk for en
globalisert verden og Stortingsmelding 15 (2008-2009) Interesser, ansvar og muligheter.
Hovedlinjer i norsk utenrikspolitikk. Disse verkene tjener som forankringspunkt for temaene som
tas opp i denne rapporten.
Cybermaktstudien er nybrottsarbeid, og domenet i seg selv abstrakt og komplisert å forstå. En
unik utfordring kommer av at det ikke foreligger et erfaringsgrunnlag for utøvelse av cybermakt
mellom stater sammenlignbart med det vi har i de øvrige domenene. Så langt har det ikke vært
noen cyberkrig, ei heller har mellomstatlige konflikter inkludert åpenlys bruk av cybermakt
sammen med konvensjonell militærmakt. Den ondsinnede aktiviteten som foregår er primært
etterretning og kriminelle handlinger. Rapporten går derfor bredt ut og søker å relatere
cyberdomenet og cybermakt til norske interesser der det er mulig – uavhengig av om emnet har
en umiddelbart åpenbar relevans for Forsvaret.
Det er mange emner som skal dekkes og antagelig ennå fler det kunne være interessante å ta opp
eller gå dypere inn i. På bakgrunn av erfaringene med arbeidet så langt vil mer forsvarsrelaterte
emner velges ut til en dypere og mer analytisk gjennomgang i en ny rapport. Sannsynlige emner
vil da være etterretning og spionasje, bistandsinstruksen og nasjonalisering eller regionalisering
av Internett. This report sheds light on how cyberspace and cyber power relates to Norwegian national
interests in a globalized world. This effort will allow the project to continue discussing the
potential future role of the Norwegian Armed Forces in cyberspace.
The report is based on knowledge from a former report by FFIs project on cyber power, where the
cyber domain was defined, and its unique traits and central trends described. As with similar
studies for the other domains carried out by FFI, this report draws on the written works of the
Norwegian Foreign Ministry's "Refleksprosjekt" since 2006. Refleksprosjektet was founded by
then Minister of Foreign Affairs, Jonas Gahr Støre, in an effort to inspire a broader debate on
Norwegian foreign policy. Prior to this, the last broad study of Norwegian foreign policy was
done in 1989. Refleksprosjektet thus aimed not only to renew this effort, but to keep the debate
going also after new policies were established based on their findings. The two most prominent
works of the project so far has been the book Norwegian interests. Foreign policy for a globalized
world as well and the now passed draft resolution Stortingsmelding 15 (2008-2009) Interests,
responsibilities and opportunities. Guidelines for Norwegian foreign policy. These are the two
primary works serving as anchor points for this report.
This report is breaking new ground in terms of relating issues of cyberspace to Norwegian foreign
policy, and the domain itself is both abstract and complicated to understand. One unique
challenge stems from the fact that we have no prior experience with cyber power on the state
level comparable to that of the other domains. There has not been a cyber war to date, nor have
any interstate conflicts seen an actor openly using cyber weapons along with conventional forces.
Thus, this report approaches the topic in broad terms seeking to relate cyberspace and cyber
power to Norwegian national interests where possible – even if the topic seems unrelated to the
Norwegian Armed Forces.
There are a lot of topics to cover, and most likely many more which would be interesting to delve
deeper into. A selection of the most interesting topics will be chosen on the basis of the
experiences with this report, and analyzed more deeply in a following report. Likely subjects
include intelligence and espionage, military assistance to the civilian sector and the
nationalization or regionalization of the Internet.