dc.contributor | Enger, Elin | en_GB |
dc.date.accessioned | 2018-09-19T08:42:33Z | |
dc.date.available | 2018-09-19T08:42:33Z | |
dc.date.issued | 2013-07-15 | |
dc.identifier | 3788 | |
dc.identifier.isbn | 978-82-464-2289-3 | en_GB |
dc.identifier.other | 2013/01887 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/20.500.12242/1009 | |
dc.description.abstract | China has been a nuclear weapons power since it conducted its first nuclear test explosion in
1964. This means that China is one of the five states that are allowed to keep a nuclear weapons
arsenal under the Treaty of the Non-Proliferation of Nuclear Weapons (NPT) from 1968. China
has always maintained that it follows a policy of minimal credible deterrence, and will adhere to a
strict none first use policy under all circumstances. Chine has avoided building up a very large
arsenal, but has instead relied on a policy of quantitative and geographic ambiguity, keeping all
information about the number of weapons and their location strictly secret.
Over the years, China’s nuclear programme has gone through a substantial development, in spite
of economic restrictions, especially in the early years, and relatively few, 47 recorded, test
explosions. Although the total number of weapons probably is kept low, most analysts estimate
around 240 warheads. China has several nuclear capable missile types, including intercontinental
ballistic missiles, submarine launched missiles and possible cruise missiles, and is currently
believed to be in the process of developing a multiple independently targetable re-entry vehicles
(MIRV) technology. China today seems to have a small, but technically advanced nuclear
weapons arsenal. | en_GB |
dc.description.abstract | Kina har vært en kjernevåpenmakt siden de utførte sin første kjernefysiske prøvesprengning i
1964. Dette medfører at Kina er en av de fem statene som har rett til å beholde et
kjernevåpenarsenal under Ikke spredningsavtalen for kjernevåpen (NPT) fra 1968. Kina har alltid
uttrykt at deres politikk følger et prinsipp om minimal troverdig avskrekning, og vil forholde seg
til en streng ikke-førstebrukspolitikk under alle omstendigheter. Kina har unngått å bygge opp et
veldig stort arsenal, men har i stedet bygget på kvantitativ og geografisk uklarhet, det vil si at all
informasjon om antall våpen og deres plassering holdes strengt hemmelig.
I årenes løp har Kinas kjernefysiske våpenprogram utviklet seg kraftig, til tross for trange
økonomiske rammer, spesielt i de tidlige årene, og relativt få, 47 registrerte, prøvesprengninger.
Selv om det totale antallet våpen holdes lavt, de fleste analyser anslår rundt 240 våpen, har Kina
flere missiltyper med kjernefysisk kapasitet, inkludert interkontinentale ballistiske missiler,
ubåtbaserte missiler og muligens kryssermissiler. De antas også å være i ferd med å utvikle
missiler med flere uavhengig styrbare stridshoder, såkalt MIRV teknologi. Det ser i dag ut til at
Kina har et lite, men teknologisk avansert kjernevåpenarsenal. | en_GB |
dc.language.iso | en | en_GB |
dc.title | China's nuclear weapons programme | en_GB |
dc.subject.keyword | Kjernevåpen | en_GB |
dc.subject.keyword | Kina | en_GB |
dc.source.issue | 2013/01887 | en_GB |
dc.source.pagenumber | 36 | en_GB |