Show simple item record

dc.contributor.authorSkogen, Erling (red)en_GB
dc.date.accessioned2019-08-27T08:34:21Z
dc.date.available2019-08-27T08:34:21Z
dc.date.issued2004
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/20.500.12242/2582
dc.description.abstractBioenergi: På siste halvdel av 1970-årene var oljeprisene steget dramatisk og alternative energi-kilder ble utredet og utviklet ved instituttet. Et alternativ var bioenergi, og forskningssjef Per Thoresen, som tok en rekke initiativ for bruk av bioenergi, så dette i sammenheng med utviklingen av trekullbrennere for Forsvaret og foreslo for Olje- og energidepartementet å bruke trekull som energibærer for bioenergi. En fordel er at forbrenningen kan gjøres fri for forurensninger og skje i ovner i de enkelte hjem. Forurensningen tas hånd om under trekullproduksjonen. En annen fordel er at ovnene kan automatiseres. Selve forbrenningen reguleres lett ved lufttilgangen, og trekullet kan tilføres automatisk. Finansiert av Olje- og energidepartementet ble det ved Avdeling for våpen og materiell (Avd VM (senere Avd BM)) utviklet ovner som kunne reguleres automatisk, og det ble utviklet metoder til å produsere trekull og til å fremstille briketter. Særlig vekt ble det lagt på å fremstille veksthusovner som samtidig produserte karbondioksid (CO2) for å øke planteveksten. De som i særlig grad ledet utviklingen av de tekniske løsningene var Tor Audun Oftedal, Ståle Rustad, Morten Soma og Torbjørn Olsen. Sammen med forskningsleder Gunnar Wilhelmsen i Norsk institutt for skogforskning fikk Thoresen dannet en bioenergikomité for å fordele bevilgede midler fra Olje- og energidepartementet. En god del av disse midlene gikk til FFI for arbeidet med trekull. Instituttet ble også bedt om å delta i forskning på andre områder. Særlig ble det fokusert på forbrenning av ved. Teltovn M 94 – flytende brensel: Forsvaret brukte tidligere vedovner for oppvarming av telt. I krisetider kan en imidlertid ikke regne med tilgang på tørr og ferdig opphugget ved. Å sette soldater til å hugge ved er heller ingen god løsning, det er for tidkrevende og dessuten har soldatene viktigere oppgaver under slike forhold. Dieselolje må Forsvaret ha for i det hele tatt å kunne være operativ, derfor bør en teltovn også kunne basere seg på dette drivstoffet, dvs. flytende brensel. Flytende brensel tar mindre plass, er enklere å bruke, lagre og etterforsyne enn ved. I tillegg utnyttes energien i veden dårlig; veden er ofte fuktig og det blir mye synlig røyk. På bakgrunn av dette ønsket Forsvaret å gå over fra ved til flytende brensel. Hermes og Jeeves: På Avdeling for fysikk (Avd F) ble det i mange år arbeidet med problemer relatert til radioaktiv stråling. Det ble også utviklet utstyr for aktivt bruk av slik stråling. Per Thoresen har fortalt litt om den aktiviteten.en_GB
dc.language.isonoben_GB
dc.publisherForsvarets forskningsinstitutten_GB
dc.relation.ispartofseriesHistoriske hefter;14
dc.subjectTermSet Emneord::Radioaktiviteten_GB
dc.subjectBioenergien_GB
dc.subjectTermSet Emneord::Teltovneren_GB
dc.titleBioenergi. Teltovn M 94 – flytende brensel. Hermes og Jeevesen_GB
dc.type.documentHistorisk


Files in this item

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record